Etter at politikerne åpnet for å gjøre den såkalte «Sagtomta» om til bolig, vil Nittedal kommune nå selge tomta til de tidligere driverne. Dersom partene ikke blir enige om pris, kan kommunen i stedet avslutte leieforholdet og tilbakeføre området til landbruks- og friluftsformål.
Nittedal kommune vil tilby salg av den såkalte «Sagtomta» der Sinoberveien naturbarnehage tidligere holdt til, til de tidligere driverne av barnehagen. Det skjer etter at politikerne åpnet for å gjøre de gamle barnehagebyggene om til bolig.
Dersom partene ikke blir enige om pris, kan kommunen i stedet avslutte leieforholdet og kreve området tilbakeført til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR).
Det går fram av en ny sak fra Nittedal Eiendom KF, som nå skal avklare veien videre for den omstridte eiendommen i Stuaveien 136 – den såkalte «Sagtomta».
Planutvalget snudde
Saken fikk stor oppmerksomhet da Hovedutvalg for plan og miljø tidligere først sa nei til bruksendring av byggene fra barnehage til bolig.
Bakgrunnen var at eiendommen ligger i et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, der nye boliger i utgangspunktet ikke er tillatt. Både Statsforvalteren og Akershus fylkeskommune frarådet dispensasjon.
Likevel valgte politikerne å snu etter en klage fra de tidligere barnehagedriverne.
I møte 26. februar 2026 fikk de medhold, etter at Høyre og MDG stemte sammen med Frp for å åpne for boligbruk i de tidligere barnehagebyggene.
Ingen formell festekontrakt
Historien om byggene strekker seg nesten 50 år tilbake i tid.
I 1976 fikk Oslo Lysverker tillatelse til å sette opp en midlertidig brakkerigg på kommunens skogseiendom ved Sagtomta. Brakkene skulle brukes av arbeidere som jobbet med strømnettet, og det var opprinnelig meningen at de skulle fjernes innen 1979.
Senere ble tillatelsen forlenget, og på 2000-tallet kjøpte tiltakshaver Ellen Sønsteby brakkene av Statnett for 20.000 kroner. Byggene ble deretter bygget om og tatt i bruk som base for Sinoberveien naturbarnehage.
Barnehagen ble lagt ned i 2025, men de tidligere driverne eier fortsatt bygningene.
Kommunens gjennomgang viser at det aldri ble inngått noen formell festekontrakt for tomta, selv om barnehagen disponerte området i over 20 år.
Først etter nedleggelsen av barnehagen ble behovet for å formalisere leieforholdet aktualisert.
Kommuneadvokaten konkluderte med at driverne hadde krav på å få opprettet en festekontrakt til barnehageformål etter tomtefesteloven. Denne avtalen ble imidlertid aldri formalisert før politikerne vedtok bruksendring til bolig.
Dermed må kommunen nå ta stilling til om tomta skal selges eller festes bort som boligeiendom til de tidligere driverne.
Kan bli milliontomt
Verdien på tomta avhenger av hva arealet regnes som.
Dersom området fortsatt anses som LNFR-område, anslås verdien til rundt 100 kroner per kvadratmeter. Dersom det regnes som boligtomt, kan markedsverdien være mellom 2.000 og 5.000 kroner per kvadratmeter.
Med en tomtestørrelse på rundt 1.700 kvadratmeter kan forskjellen bli dramatisk:
- Som LNFR-område: rundt 170.000 kroner.
- Som boligtomt: opptil 3,4 millioner kroner eller mer.
Kommunen mener derfor at det må legges til grunn markedspris for boligareal dersom tomta skal selges til de tidligere barnehagedriverne.
I saksframlegget anbefaler foretaket at arealet selges til de tidligere driverne framfor å opprette en ny festekontrakt.
Begrunnelsen er blant annet at kommunen da slipper framtidig ansvar knyttet til eiendommen, samtidig som en selveid tomt vil være mer attraktiv for framtidige boligkjøpere.
Dersom det ikke oppnås enighet om salgspris, anbefaler administrasjonen at kommunen vurderer å avvikle leieforholdet helt, fjerne byggene og tilbakeføre området til LNFR-formål.
Politisk spørsmål om arealbruk
Kommunen peker også på at planutvalgets dispensasjonsvedtak bare omtaler bruksendring av byggene – ikke selve tomta.
Administrasjonen legger derfor til grunn at politikerne også må ha ment å åpne for fradeling av tomt til boligformål. Dersom dette er intensjonen, anbefales det at området omdisponeres til bolig ved neste rullering av kommuneplanen.
Saken blir nå avgjørende for om den tidligere barnehagetomta i skogen blir en permanent boligeiendom for de tidligere driverne – eller om området på sikt skal tilbakeføres til natur- og friluftsformål.
