Det er sommer og stille på nyhetsfronten i Nittedal. Dermed har vår redaktør endelig fått gjennomslag for noe han har mast om lenge: At Extraavisen burde skrive om plateselskapet hans. Til hans forsvar skal det sies at Dirt Records har holdt det gående siden 1979 – og trolig er blant Norges eldste uavhengige plateselskaper som fortsatt er i virksomhet.
I dag drives Dirt Records fra Nittedal av Extraavisens redaktør Atle Skift. Men historien startet for 47 år siden, i en helt annen tid for norsk musikkliv.
Det var på slutten av 1970-tallet. Punken hadde kommet til Norge, og «gjør det selv»-tankegangen sto sterkt. Hadde ingen plateselskaper lyst til å gi ut musikken din, var løsningen enkel – i hvert fall i teorien: Du gjorde det selv.
Det var i dette miljøet Dirt Records oppsto.
Bestemte seg for å bli platemogul
Da 1978 gikk over i 1979, hadde Pink Dirt rukket å spille noen konserter. Men Atle Skift følte at bandet tråkket vannet. Skulle det bli noe mer ut av Pink Dirt, måtte noe skje.
Løsningen kom en sen kveld: Pink Dirt måtte gi ut plate.
Dermed bestemte Skift seg for å bli platemogul.
Ungdommelig pågangsmot var det i hvert fall nok av. Telefonkatalogens Gule Sider ble trålet på jakt etter kontakter. Potensielle utsalgssteder og journalister med «åpent sinn» ble sirlig skrevet ned.
Med brask og bram forkynte den nybakte platemogulen at han aktet å gi ut Norges første pønksingel. Pressemeldinger ble sendt ut over medielandskapet, plakater ble klistret opp og jungeltelegrafen satt i sving.
Det var bare et par små problemer.
Plata var ennå ikke spilt inn.
Og penger til å lage den fantes heller ikke.
Postverket finansierte platedrømmen
Løsningen på pengeproblemet kom fra uventet hold.
Et moderlig krav om å finne på noe meningsfullt førte til at Skift fikk seg jobb i det statlige Postverket. Dermed økte plutselig den unge platemogulens likvide midler betraktelig.
Pengene ble investert i studiotid og platepressing.
Dirt Records var i ferd med å bli virkelighet.
Virksomheten var tett knyttet til Ragnarock, navnet Skift også brukte på fanzinen han drev fra 1978 til 1980. Ragnarock og Dirt Records var i praksis to navn på den samme virksomheten. At Ragnarock-navnet ble brukt i forbindelse med distribusjonen, hadde en svært praktisk forklaring: Ragnarock eksisterte allerede og hadde bankkonto.
Resultatet ble Pink Dirts singel «Hey Sir», med «Hooker» på baksiden.
Foto: Privat
Singelen ble offisielt lansert for salg 9. september 1979, selv om Skift allerede hadde solgt den lokalt i nesten to uker.
Utgivelsen vakte oppsikt. Den norske fanzine-pressen kastet seg over singelen, og det kom stadig forespørsler om intervjuer og omtaler.
Den unge platemogulen fikk dermed oppleve sine «15 minutter» med berømmelse. Til og med ungdomsbladet Det Nye spanderte en helside på Pink Dirt.
Men det var én ting singelen manglet: Et ordentlig trykt platecover.
Det har senere vært et tilbakevendende spørsmål blant dem som har interessert seg for Pink Dirt og samlet på bandets utgivelser. Hvorfor hadde ikke «Hey Sir» et vanlig cover?
Forklaringen var svært enkel: Pengene var brukt opp.
– Etter hvert som regningene for dette prosjektet fylte opp postkassa mi, måtte jeg rett og slett spare inn noen kroner. Jeg fant fort ut at noen tusjpenner og hvite poser var billigere enn å trykke cover, forteller Skift.
Løsningen ble hvite plateposer som ble dekorert for hånd med tusj.
Også disse har senere gitt platesamlere noe å gruble over. Posene finnes nemlig med forskjellige farger.
– Det ble brukt tre tusjpenner med fargene rød, svart og grønn. Fordelingen vet jeg ikke. Den var nokså tilfeldig, tror jeg, sier Skift.
Dermed finnes «Hey Sir» i flere håndtegnede varianter – ikke som resultat av en nøye planlagt strategi for å skape sjeldne samleobjekter, men fordi en 17 år gammel platemogul måtte spare penger.
Ga også ut andre artister
Platevirksomheten stoppet imidlertid ikke med Pink Dirt.
Under navnet Ragnarock Records ga Skift senere ut ytterligere to singler, én med bandet Villblomst og én med Uncle Beat.
Det ble også en utgivelse i et helt annet musikalsk landskap. Under labelnavnet Banzai Production ble det gitt ut en kassett der Skifts far sang sanger beregnet på et noe eldre publikum.
Dermed favnet den lille utgivervirksomheten etter hvert langt bredere enn punken som hadde vært utgangspunktet da Dirt Records ble startet.
Fikk skikkelig cover 40 år senere
Det skulle gå 40 år før «Hey Sir» fikk det originalutgaven aldri hadde fått.
I forbindelse med 40-årsjubileet i 2019 ble singelen, med «Hooker» på baksiden, utgitt på nytt på vinyl.
Denne gangen sørget Dirt Records for at utgivelsen kom med et skikkelig trykt platecover.
Dermed kunne en liten detalj fra norsk punkhistorie omsider rettes opp – fire tiår etter at mangel på penger hadde tvunget fram løsningen med hvite plateposer og tusjpenner.
Fra vinyl til digital distribusjon
Mye har skjedd med musikkbransjen siden Dirt Records startet virksomheten.
På slutten av 1970-tallet måtte platene produseres fysisk, omslag skulle lages, og ferdige plater måtte på en eller annen måte distribueres ut til platebutikkene. Alt dette måtte små, uavhengige aktører i stor grad ordne selv.
Siden har vinylplaten fått konkurranse fra CD-en, før fysiske utgivelser igjen måtte vike plass for nedlasting og etter hvert strømmetjenester.
Dirt Records har fulgt med på utviklingen.
I dag består en del av virksomheten av digital distribusjon av musikk for andre artister. Dermed kan et plateselskap som startet i punkens DIY-kultur på slutten av 1970-tallet, fortsatt sørge for at musikk når fram til lytterne – men nå gjennom strømmetjenestene i stedet for gjennom kasser med vinylplater som skulle fraktes ut til landets platebutikker.
Gir fortsatt ut fysiske plater
Men den fysiske plata er på ingen måte død hos Dirt Records.
I 2022 ga selskapet ut en ny CD-singel, og så sent som våren 2026 kom det en CD med bandet Spite Fug.
Og flere utgivelser er på vei.
Neste utgivelse som er under planlegging, blir en CD med Pink Dirt, basert på liveopptak fra 2019.
Dermed er ringen på mange måter sluttet. Bandet som var årsaken til at en tenåring bestemte seg for å bli platemogul og startet Dirt Records i 1979, skal igjen ut på samme plateselskap nesten et halvt århundre senere.
Et av Norges eldste?
Hvor Dirt Records plasserer seg på listen over Norges eldste uavhengige plateselskaper som fortsatt er aktive, er vanskelig å slå helt sikkert fast.
Men svært mange av de små, uavhengige plateselskapene som oppsto på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, er for lengst historie.
Dirt Records eksisterer fortsatt.
Aktiviteten har naturligvis variert gjennom de 47 årene som har gått siden starten, men selskapet har overlevd enorme endringer i både musikkbransjen og måten vi lytter til musikk på.
Fra punk, fanziner og håndtegnede plateposer på slutten av 1970-tallet til vinyl, kassetter, CD-er, digital distribusjon og strømming i 2026.
Og det hele drives fortsatt etter småskalaprinsippet – nå fra Nittedal.
Så kanskje vår redaktør hadde et poeng likevel da han maste om at vi burde skrive om Dirt Records.
Følg Extraavisen på facebook!
