Nittedal ligger midt i en av Nordens mest ekspansive regioner. Likevel oppfører vi oss ofte som om vi ligger for oss selv. Kommunen er i praksis en blindtarm i hovedstadsområdet – geografisk, mentalt og til dels politisk. Det er lite debatt om hva regional utvikling betyr for oss, lokalavisa skriver nesten aldri om det, og innbyggerne blir sjelden konfrontert med virkeligheten vi faktisk er en del av.
Det er ikke bare et demokratisk problem. Det er et samfunnsutviklingsproblem.
Vi lever i hovedstadsregionen – enten vi liker det eller ikke
Nittedal er ikke en isolert kommune. Vi er del av en stor og dynamisk hovedstadsregion med felles boligmarked, arbeidsmarked og transportstrømmer. Folk bor i Nittedal og arbeider andre steder. Bedrifter rekrutterer regionalt. Boligpriser påvirkes av utviklingen rundt oss. Infrastruktur og investeringer bestemmes ofte langt utenfor kommunegrensen.
Likevel snakker vi overraskende lite om dette. Som om kommunen utvikler seg på egne premisser, uavhengig av omverdenen. Det gjør den ikke. Nittedal formes hver eneste dag av krefter utenfor egne grenser.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke at kunnskapen er begrenset – men hvor lite dette diskuteres. Lokalavisa skriver sjelden om regional utvikling. Temaet er nesten fraværende i den politiske debatten.
Resultatet er et konstant innadvendt blikk. Vi diskuterer enkeltsaker, naboskap og lokale konflikter, men sjelden de store linjene: Hvordan utvikler regionen seg? Hvilken rolle skal Nittedal ha? Hvem konkurrerer vi med? Hvem samarbeider vi med?
Et lokalsamfunn som bare ser innover, risikerer etter hvert å miste evnen til å forstå seg selv.
Kommunen uten omland
Mange kommuner har et tydelig omland – handelsmessig, kulturelt eller funksjonelt. Nittedal har i liten grad det, eller har ikke det. Vi vender mot hovedstaden, men uten å være en aktiv del av dens utviklingsfortelling. Samtidig er vi for små og oppdelte til å skape en sterk regional rolle alene.
Utvidelsen av Akershus nord for oss kan muligens endre noe, men det er mindre sannsynlig.
I en tredelt kommune blir dette ekstra krevende. Når identiteten allerede er fordelt mellom flere steder, blir fraværet av regionale koblinger et betydelig handicap. Da risikerer man at hver del ser mot sitt eget nærmiljø, mens helheten blir svakere.
Den stille kostnaden: Tapte prioriteringer
Det finnes også en mer håndfast konsekvens. Nittedal taper ofte i kampen om regionale og statlige prioriteringer.
Andre kommuner er tydeligere, mer synlige og flinkere til å plassere egne behov inn i større sammenhenger. De kobler lokale prosjekter til regionale mål. De bygger allianser. De setter seg på kartet.
Nittedal blir oftere stående i utkanten og vente. Ikke nødvendigvis fordi behovene er mindre – men fordi stemmen er svakere. Veisløyfa på Rotnes er et godt eksempel.
Selvbildet som blir mindre enn kommunen
Et samfunn trenger noe å strekke seg mot. Noen å sammenligne seg med. Noe som utfordrer egne forestillinger.
Når en kommune ikke måler seg mot andre, og heller ikke blir målt i en regional sammenheng, skjer det noe med identiteten. Ambisjonene krymper. Perspektivene blir kortere. Selvbildet blir mer lokalt enn nødvendig.
Det er ikke sikkert folk merker det i hverdagen. Men det merkes over tid – i debatten, i prioriteringene og i forestillingene om hva kommunen kan være.
Når alle får si sitt – må noen fortsatt bestemme
Nittedal trenger ikke slutte å være Nittedal. Men kommunen må begynne å se seg selv som del av noe større.
Det betyr mer regional journalistikk. Mer politisk debatt om hovedstadsutviklingen. Flere analyser av arbeidsmarked, handel, pendling og investeringer. Det betyr også sterkere samarbeid utover egne grenser og større vilje til å plassere kommunen inn i den regionale fortellingen den allerede er en del av.
For spørsmålet er ikke om regionen påvirker Nittedal. Det gjør den allerede. Spørsmålet er om vi vil forstå det – eller fortsette å leve som om vi ligger ved enden av kartet.
Sterke meninger? Del dem med andre!
Følg Extraavisen på facebook!
