Fra midten av mai til oktober har jeg stort sett vært alle andre steder enn i Nittedal.
Det gir kanskje en urettferdig distanse – men også et ganske avslørende blikk når man vender hjem. For mens sommeren andre steder er fylt med festivaler, torgliv, konserter, markeder, møteplasser og små og store påfunn, virker Nittedal bemerkelsesverdig flink til én ting: å ta sommerferie.
For en kommune med 26 000 innbyggere, midt i hovedstadsregionen, har sommer-Nittedal enda en gang vært forbausende tam.
Når kommunen går i dvale
Nittedal har naturen, befolkningen, kjøpekraften og beliggenheten. Det vi mangler, er et sommerliv som gjør kommunen til noe mer enn stedet vi bor mellom arbeidsdagene og reisene våre.
Det finnes selvsagt enkeltarrangementer, frivillighet og aktiviteter. Men det mangler puls, sammenheng og en følelse av at her skjer det noe.
Sommeren avslører kanskje tydeligere enn resten av året hvor få felles møteplasser vi egentlig har – og hvor lite vi har klart å utvikle dem vi kunne hatt.
Nittedalsdagene – sentrum for en helg
Så kommer Nittedalsdagene, med fanfarer og ambisjoner om «liv i sentrum».
Problemet er at arrangementet nesten gir seg ut for å foregå i en annen kommune enn den vi faktisk har. Nittedal har ikke et ferdig, levende kommunesenter som plutselig kan fylles med folk noen dager og dermed bekrefte sin egen eksistens.
Vi har et langstrakt og uferdig sentrum på Rotnes, samtidig som kommunen fortsatt er tredelt og mangler den naturlige møteplassen som et ordentlig kommunesenter kunne vært.
Nittedalsdagene blir dermed nesten en teaterforestilling om sentrum: kulissene settes opp, folk kommer – og mandag morgen tas scenografien ned igjen.
26.000 innbyggere – men hvor skal vi møtes?
Dette handler om mer enn arrangementer.
Kultur og møteplasser skaper tilhørighet. I en tredelt kommune er det særlig viktig. Vi har mange gode lokale miljøer, men få arenaer som trekker folk på tvers av Rotnes, Hakadal og søndre Nittedal (Hagan).
KI-generert illustrasjon.
Sommeren burde være den enkleste tiden å gjøre nettopp det. Lange kvelder, ferietid og folk som faktisk har tid til å stoppe opp. Likevel er det ofte lettere å finne en grunn til å reise ut av kommunen enn en grunn til å dra til et annet sted i kommunen.
Kort vei til alt – utenfor Nittedal
Her ligger også Nittedals paradoks.
Vi befinner oss midt i et enormt kultur- og opplevelsesmarked. Oslo ligger rett ved. Romerike byr på sitt. Litt lenger unna finnes småsteder som gjennom sommeren klarer å skape langt mer liv med langt færre innbyggere. Det er fantastisk for oss som bor her – bilen eller toget bringer oss raskt til noe som skjer.
Men nettopp derfor blir terskelen høyere for å utvikle noe selv. Nittedal har gradvis blitt svært god som bosted og utgangspunkt. Langt mindre god som reisemål – også for egne innbyggere.
Og neste sommer? Trolig ganske lik
Det mest nedslående er kanskje at lite tyder på noen større forandring. Det finnes ingen tydelig strategi for sommer-Nittedal, ingen sterk diskusjon om møteplasser og ingen samlet ambisjon om å skape mer liv mellom mai og september.
Vi har naturen. Vi har folkene. Vi har frivilligheten. Og vi har et framtidig kommunesenter som en dag kan bli en helt annen arena enn i dag.
Det vi foreløpig mangler, er viljen til å koble dette sammen.
Så når sommeren 2027 kommer, er utsiktene ganske gode – særlig hvis planen er å tilbringe den et annet sted.
Det er lov å ønske seg litt mer sommer
Dette er ikke et rop etter tivoli på hvert gatehjørne eller festival hver helg. Det handler om noe langt enklere: at også sommeren kan brukes til å bygge kommune, fellesskap og identitet.
I en tredelt kommune med 26.000 innbyggere burde nettopp den lyse årstida være en anledning til å møtes mer – ikke bare til å reise hver til vårt.
Nittedal er et godt sted å bo. Sommeren burde også gjøre det til et sted å være.
Sterke meninger? Del dem med andre!
