Nittedal kommune krever opptil 550 kroner i måneden for trygghetsalarm. Men Statsforvalteren slår fast at alarmen i en rekke tilfeller skal være gratis, og at kommunen må foreta en konkret og reell vurdering av behovet til hver enkelt bruker. Nå blir Nittedals praksis tatt opp politisk.
Mange innbyggere i Nittedal har trygghetsalarm for å kunne føle seg trygge hjemme og få hjelp dersom noe skulle skje.
For mange av dem koster tilbudet penger.
Ifølge Nittedal kommunes vedtatte betalingssatser for 2026 må husstander med samlet inntekt over 2 G betale 550 kroner i måneden for trygghetsalarm. Det tilsvarer 6.600 kroner i året.
For husstander med inntekt inntil 2 G følger satsen den statlig fastsatte maksimalsatsen. I 2025 var kommunens sats 240 kroner per måned.
I tillegg tar kommunen 990 kroner for installasjon av trygghetsalarm og 1.350 kroner dersom trygghetsalarmmykket går tapt.
Men det er ikke nødvendigvis slik at alle som har fått tildelt trygghetsalarm, skal betale egenandel.
Kan ha krav på gratis alarm
Statsforvalteren i Rogaland har flere ganger orientert kommunene om hvilke regler som gjelder for betaling for trygghetsalarm.
Det finnes ikke egne regler om egenbetaling for velferdsteknologi som trygghetsalarm. Det er derfor de ordinære reglene i helse- og omsorgstjenesteloven og forskriften om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gjelder.
Og det avgjørende er ikke bare at en innbygger har fått en trygghetsalarm.
Det avgjørende er hvilket behov alarmen skal dekke hos den enkelte.
Dersom trygghetsalarmen erstatter tjenester kommunen ikke kan kreve egenbetaling for, kan kommunen heller ikke kreve betaling for alarmen.
Statsforvalteren trekker blant annet fram:
- nødvendig tilsyn og trygghet
- helsetjenester i hjemmet
- hjelp til personlig stell og egenomsorg
- avlastning
Dersom trygghetsalarmen dekker slike behov, skal alarmen være gratis.
Kan kreve betaling i enkelte tilfeller
Regelverket innebærer samtidig ikke at all egenbetaling for trygghetsalarm er ulovlig.
Dersom alarmen tildeles som praktisk bistand som ikke gjelder personlig stell eller egenomsorg, kan kommunen i utgangspunktet kreve egenbetaling etter forskriften.
Statsforvalteren påpeker imidlertid at det sjelden vil være aktuelt å tildele trygghetsalarm som denne typen praktisk bistand.
En annen situasjon oppstår dersom en person ikke har et behov som gir rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, men likevel får tilbud om trygghetsalarm som en kommunal service.
Da faller tilbudet utenfor helse- og omsorgslovgivningen, og kommunen kan kreve betaling opp til selvkost.
Må vurdere hver enkelt bruker
Det sentrale spørsmålet blir derfor hvordan Nittedal kommune avgjør hvem som skal betale og hvem som skal få trygghetsalarmen gratis.
Statsforvalteren understreker at kommunene må foreta konkrete og reelle vurderinger når trygghetsalarm tildeles den enkelte.
Kommunen kan dermed ikke kreve egenandel dersom trygghetsalarmen er tildelt på grunnlag av personens rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester og erstatter en tjeneste det ikke kan kreves egenbetaling for.
Statsforvalteren tok opp problemstillingen allerede i 2021. Etter flere mediesaker om egenbetaling for trygghetsalarm sendte Statsforvalteren i Rogaland et nytt veiledningsbrev til kommunene i mars 2025.
I desember samme år kom enda en presisering av regelverket.
Nå må Nittedal svare
Hvordan dette praktiseres i Nittedal, blir nå tatt opp politisk.
I Hovedutvalget for oppvekst og velferd 31. august stiller Rødt spørsmål om hvordan reglene om egenbetaling praktiseres, og om det foretas en individuell vurdering av hvilket behov trygghetsalarmen skal dekke for den enkelte bruker.
Det blir også stilt spørsmål om hvor mange brukere av trygghetsalarm i Nittedal som betaler egenandel i dag, og hvor mange som har alarmen som en del av et nødvendig helse- og omsorgstjenestetilbud.
Det tredje spørsmålet er om Nittedal kommune har vurdert sin praksis opp mot Statsforvalterens siste presisering av regelverket fra 29. desember 2025.
Svarene kan dermed avklare om alle Nittedal-innbyggere som i dag betaler for trygghetsalarm, faktisk skal gjøre det. I sin ytterste konsekvens kan kommunen får et større erstatningskrav mot seg.
