Der misnøyen har flertall – og forklaringene står i kø
Fremskrittspartiets sterke oppslutning i Nittedal blir ofte forklart med nasjonale trender eller «folk flest». Det er for enkelt. Ser man nærmere etter, tegner det seg et mer sammensatt – og mindre flatterende – bilde av lokal politikk, maktvaner og bekvemmelighet.
1. Politikklaboratoriet uten konsekvensanalyse
Siden 90-tallet har landets ytterste høyreparti gjort seg gjeldende i Nittedal. Partiet ble tidlig og har hele tiden siden vært preget av en relativt lukket krets. En guttegjeng som tidlig fikk både lokale og, bemerkelsesverdig flere sentrale roller. Problemet er ikke at unge mennesker engasjerer seg – tvert imot – men at politikken har fått preg av et eksperimentrom løsrevet fra det øvrige lokalsamfunnet. Ingen har vært aktive eller synlige i lokalsamfunnet. Ingen har satt spor etter seg i det breiere lokalsamfunnet.
Nar lokalpolitikken og politikkutviklinga skjer uten tydelig forankring eller ansvarsfølelse, som i tilfelle med Nittedal Frp, har det blitt mer en lekestue enn ledelse. Mye spill, lite ansvar, og en påfallende mangel på konsekvenstenkning.
Vi ser i dag det samme med INP, men den ene representanten er helt uten det samme engasjementet og appellen.
2. Tidsklemma som politisk konkurransefortrinn
Kombinasjonen av frivillige lokalpolitikere i andre partier og påfallende mange lokalpolitikere i Frp som heltidspolitikere sentralt har gitt Frp et betydelig overtak: tid.
Tid til å lese, til å møte, til å dominere. Det er ikke nødvendigvis et tegn på bedre politikk – men det gir et inntrykk av kontroll og tilstedeværelse som lett vinner terreng.
Mens andre balanserer politikk med jobb og hverdag, har Frp-folk hatt kapasitet til å dominere sakspapir, møter og prosesser. Tid i lokalpolitikken er definisjonsmakt.
Dette er altså partiet som mener at politikken og politikernes innflytelse bør begrenses og reduseres.
3. Dyktige – eller bare best forberedt?
Dette tidsoverskuddet har bidratt til et rykte om dyktighet og grundighet. Men i praksis har vurderingen ofte stoppet ved form: godt fremførte saker, klare budskap, enkle løsninger.
Innholdet – og konsekvensene – har i mindre grad blitt utsatt for reell kritikk. Når kompleksitet reduseres til slagord, fremstår alt overbevisende. Når tempoet har styrt, har substansen lett sluppet unna.
4. De andre partienes bekvemmelighet
Det er vanskelig å komme utenom at øvrige partier har sviktet. I stedet for å utfordre, har de ofte akseptert premissene. Noen av ren latskap, andre av strategisk kortsiktighet eller taktiske hensyn. De har latt seg blende av Frp sin aktivitet.
04 I stedet for å utfordre, har de legitimert. Det gjelder ikke bare de borgerlige partiene, men også Arbeiderpartiet. Nå får de betalt med (urimelige) anklager om løgn og trollfabrikk.
Resultatet er det samme: en legitimering av politikk godt ute på høyresiden, uten at det har blitt tydeliggjort hva det faktisk innebærer.
5. Misnøye på fire hjul
Nittedals demografi spiller også sin rolle.
En kommune preget av småbarnsfamilier, høyt tidspress, et spredt utbyggingsmønster gir et hverdagsliv bundet til bil, som skaper grobunn for misnøye: med avgifter, med tjenester, med alt som oppleves som hinder i en travel hverdag.
Frp har vært dyktige til å fange denne følelsen – og tilby enkle svar på komplekse utfordringer.
Frps styrke i Nittedal er derfor ikke først og fremst et uttrykk for en gjennomtenkt og bærekraftig politikk. Den er summen av organisasjonskultur, tidsbruk, motstandernes passivitet – og en befolkning som er mer mottakelig for misnøye enn for nyanser. Vår kommunestruktur og mange boligfelter med villaer er som skapt for Frp. Det er en oppskrift som kan gi makt.
Spørsmålet er hvor godt den egner seg til å styre? Forrige gang de styrte, i 2007-11, gikk det skikkelig ille. Så ille at det tok 12 år før de var tilbake.
Misnøyepartiet Frp kan bare eksistere i et godt fungerende samfunn. Hvor lenge orker Nittedal denne politiske lettheten?
Sterke meninger? Del dem med andre!
