Siden 2013 har Nicolás Maduro vært Venezuelas president, men hvem er denne mannen som har påført økonomiske kriser og lidelser hos befolkningen?
Nicolás Maduro er født 23.november 1962, og startet sitt yrkesliv som bussjåfør, hvor han blant annet jobbet i metro-selskapet i Caracas, Metro de Caracas.
I senere tid grunnla han en fagforening i selskapet, i den tid da myndighetene hadde forbudt fagforeninger. I senere tid ble han ansatt som livvakt for den tidligere visepresidenten José Vicente Rangel.
I en alder av 24 år bodde Maduro i Havanna på Cuba etter å ha blitt sendt av Sosialistligaen for å delta på et ettårig kurs ved Escuela Nacional de Cuadros Julio Antonio Mella, et politisk treningssenter ledet av Ungkommunistenes union.
Valget skulle være avgjørende for Maduro, da han også hadde tidlige interesse for venstreorientert politikk.
Senere satset Maduro politisk og før han ble president var han utenriksminister i perioden 2006–2012, og visepresident fra 2012 til januar 2013.
Da Hugo Chávez døde 5. mars 2013, overtok Maduro som fungerende president. I april amme år ble Maduro valgt til president, men valget skal ha blitt preget av omfattende valgfusk, deriblant i valget i 2024.
Hans regjeringstid har vært preget av økonomisk krise og politisk uro. Dette har ført til at Venezuela har vært et splittet land.
Siden 2015 har USAs myndigheter innført strenge, økonomiske sanksjoner mot oljeindustrien og Venezuelas sentralbank, samt konfiskert det venezuelanske oljeselskapet Citgo.
Senere kom det frem i en rapport fra det amerikanske Center for Economic And Policy Research (2019), at de økonomiske sanksjonene har forårsaket 40 000 dødsfall grunnet mat- og medisinmangel i landet.
Det skulle bli enda verre for økonomien i Venezuela da Maduro styrte landet med jerngrep.
I 2019 besluttet Storbritannia å tilbakeholde 14 tonn gull som utgjør omtrent 15 prosent av Venezuelas valutareserver landet har i Bank of England. Britene har valgt å anerkjenne Juan Guaidó som president i Venezuela, men dette ble avvist av Nicolás Maduro.
Maduro videreførte Chávez’ sosialistiske prosjekt, ofte kalt chavismo, med sterk statlig kontroll over økonomien og oljeindustrien.
Hans styre har vært preget av økende maktkonsentrasjon, svekkelse av parlamentet, begrensninger på pressefrihet og undertrykking av politisk opposisjon.
Valgresultater og institusjoner under Maduro har gjentatte ganger blitt bestridt, både nasjonalt og internasjonalt.
Under Maduros presidentskap har Venezuela opplevd hyperinflasjon, vareknapphet og dramatisk fall i levestandard. Millioner av venezuelanere har forlatt landet. Regjeringen har lagt skylden på internasjonale sanksjoner og økonomisk krigføring, mens kritikere peker på feilslått økonomisk politikk, korrupsjon og dårlig styring.
Maduro støttes av enkelte land, blant annet Russland, Kina og Cuba, men er sterkt kritisert av USA, EU og flere latinamerikanske land.
I perioder har deler av verdenssamfunnet anerkjent opposisjonsledere som Venezuelas legitime representanter, noe som har gjort landets politiske situasjon ekstra kompleks.
Fortsatt er det et delt ettermæle av Maduros politikk, selv om kritikerne har ment gjennom årene at han er ansvarlig for et autoritært styre.
