Motstandsmannen, spionmesteren og hedersmannen Trond Johansen er død, 102 år gammel. Med hans bortgang har Norge mistet en av de mest sentrale skikkelsene i landets moderne etterretningshistorie.
En representant for familien bekrefter dødsfallet overfor NTB.
Johansen levde et langt liv i tjeneste for Norge. Fra de dramatiske årene som ung agent i motstandsbevegelsen XU under andre verdenskrig til rollen som Forsvarets etterretningstjenestes første assisterende direktør, viet han store deler av livet til rikets sikkerhet.
– Jeg vil takke Trond for hans innsats for Forsvaret og Norge. Vårt personlige vennskap har betydd mye for meg. Jeg er stolt over å kunne kalle Trond for en venn, som dessverre ikke er blant oss lenger. Jeg minnes ham som den hedersmannen han var, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Fra fattige kår til etterretningstoppen
Det var få som kunne ane hvilken rolle Trond Johansen skulle få da han ble født i Drammen 13. mai 1924. Oppveksten var preget av beskjedne kår, og han hadde ingen formell utdanning å vise til.
Likevel skulle drammenseren bli en av de mest innflytelsesrike personene innen norsk militær etterretning.
Johansen var kjent for å holde en lav profil. Han ga sjelden intervjuer, stilte sjelden opp offentlig og unngikk oppmerksomhet rundt egen person. Blant kolleger og folk i etterretningsmiljøet var han imidlertid en legende.
XUs beste agent i Drammen
Under krigen ble den unge Johansen skrevet ut til den såkalte Arbeidstjenesten, Quisling-regimets forsøk på å organisere samfunnstjeneste for unge menn.
Som 17-åring ble han plassert ved Heeresverwaltung i Drammen. Under dekknavnet «Kontoristen» skaffet han verdifulle opplysninger om tyske troppetransporter over Drammens havn. Informasjonen ble videreformidlet til motstandsorganisasjonen XU og bidro til det som senere er blitt omtalt som en av de mest vellykkede etterretningsoperasjonene i Norge under krigen.
Da flere arrestasjoner i Drammens-området våren 1945 truet med å avsløre nettverket, ble betydningen av Johansen understreket i et brev fra Forsvarets Overkommandos etterretningskontor i Stockholm:
– Dere må sette alt inn på at han går klar. Han er nemlig den beste kilde i hele landet. Vi må for enhver pris ikke miste ham.
Kort tid senere flyktet Johansen til Sverige.
Den tidligere XU-lederen i Buskerud, forfatteren Gunnar Kværk, beskrev senere Johansen som «en illegalistisk begavelse».
Bygget opp norsk etterretning
Etter frigjøringen ble Johansen hentet inn i arbeidet med å bygge opp Forsvarets etterretningstjeneste.
Gjennom flere tiår fikk han en sentral rolle i utviklingen av norsk etterretning under den kalde krigen. Han ledet seksjonen som hadde ansvar for såkalt menneskelig etterretning, kjent som HUMINT, og arbeidet under flere av etterkrigstidens mest sentrale etterretningssjefer.
Kollegaer beskrev ham som faglig sterk, kunnskapsrik og med stor politisk dømmekraft. Samtidig ble han omtalt som en hardtslående og målbevisst etterretningsoffiser når situasjonen krevde det.
Johansen var kjent som en mann med stor personlig autoritet og en egen evne til å styre samtaler i ønsket retning – egenskaper som kom godt med i etterretningsarbeidet.
Trukket inn i Listesaken
Til tross for sitt ønske om å holde seg unna offentligheten, ble Johansens navn kjent for et større publikum gjennom den såkalte Listesaken på slutten av 1970-tallet.
Saken omhandlet lekkasjer om de hemmelige tjenestenes virksomhet, og Johansen ble trukket inn i debatten da det ble hevdet at han hadde forsøkt å hindre opplysninger i å nå offentligheten.
Saken bidro til å gjøre hans navn kjent utenfor de lukkede kretsene han ellers opererte i.
Gjennom årene ble det også reist spørsmål rundt Johansens engasjement i Arbeiderpartiets utenrikspolitiske utvalg. Han var nær venn av tidligere utenriksminister Knut Frydenlund og hadde også et nært forhold til Thorvald Stoltenberg.
Påstandene om rolleblanding og misbruk av posisjon ble senere grundig gjennomgått av Lund-kommisjonen, som gransket de hemmelige tjenestene på 1990-tallet.
Kommisjonen fant ikke grunnlag for anklagene.
Kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, beskrev senere kritikken som «noe tøv» og understreket at Johansen gjennom hele sitt voksne liv hadde tjent landet på en fremragende måte.
En av de siste fra den hemmelige krigen
Trond Johansen gikk av for aldersgrensen i 1994 etter nærmere fem tiår i norsk etterretning.
Med hans bortgang er en av de siste sentrale skikkelsene fra den hemmelige motstandskampen under andre verdenskrig gått bort.
Han etterlater seg et ettermæle som motstandsmann, etterretningsoffiser og statsborger – og som en mann som gjennom hele sitt liv valgte å arbeide i skyggene for landets sikkerhet.
For mange vil han først og fremst bli husket slik forsvarssjef Eirik Kristoffersen beskrev ham:
– En hedersmann.
Følg Extraavisen på facebook!
