ForsideNyheter

Europas etterretningstjenester forbereder seg på et mindre pålitelig USA

Europeiske etterretningstjenester styrker samarbeidet seg imellom og forsøker å redusere avhengigheten av USA. Samtidig har EU opprettet en ny sikkerhets- og analyseenhet. Utviklingen skjer i en tid da europeiske regjeringer i økende grad stiller spørsmål ved hvor pålitelig USA vil være som sikkerhetspolitisk partner.

I flere tiår har amerikansk etterretning vært en bærebjelke i Europas sikkerhet. Gjennom NATO, bilaterale avtaler og omfattende teknologisk samarbeid har europeiske land hatt tilgang til amerikanske etterretningsressurser som de vanskelig kan erstatte på egen hånd.

Men under president Donald Trump har usikkerheten økt.

Amerikansk støtte til europeiske allierte er ikke i ferd med å forsvinne, men blir i større grad knyttet til politiske betingelser og amerikanske interesser.

Det er hovedbudskapet i en analyse av Robert Dover, professor i etterretning og nasjonal sikkerhet ved University of Hull i Storbritannia, publisert av det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency 16. november.

Dover beskriver hvordan europeiske etterretningstjenester allerede er i ferd med å tilpasse seg en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Nederland holder tilbake informasjon fra USA

Et av de tydeligste eksemplene kommer fra Nederland.

I oktober 2025 opplyste de nederlandske etterretningstjenestene AIVD og MIVD at de i økende grad foretar selvstendige vurderinger av etterretningsinformasjon, og at de i enkelte tilfeller holder tilbake opplysninger fra USA.

Samtidig har Nederland styrket samarbeidet med etterretningstjenestene i blant annet Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen og de nordiske landene.

Ifølge Dover illustrerer dette en utvikling der europeiske land forsøker å bygge opp egne samarbeidsnettverk uten å bryte med det transatlantiske etterretningssamarbeidet.

Målet er ikke nødvendigvis å erstatte USA, men å redusere sårbarheten dersom amerikansk støtte blir begrenset eller uteblir.

EU har opprettet ny etterretningsenhet

Parallelt med det tettere samarbeidet mellom nasjonale tjenester har EU tatt skritt for å styrke sin egen kapasitet.

I desember 2025 omtalte Extraavisen planene om å etablere en ny etterretningsenhet under EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Nå er deler av planene blitt virkelighet.

Den 22. juli 2026 besluttet EU-kommisjonen å opprette Security College Secretariat, en ny enhet som startet virksomheten 1. september.

Enheten ledes av finnen Ilkka Salmi og skal gi EU-kommisjonens politiske ledelse et bedre grunnlag for å vurdere sikkerhetspolitiske trusler og internasjonale utviklingstrekk.

Den skal blant annet samordne analyser fra ulike deler av EU-systemet og bidra til at sikkerhetspolitiske vurderinger blir bedre integrert i kommisjonens beslutninger.

Men det er en viktig begrensning: Den nye enheten skal ikke selv drive hemmelig etterretningsinnhenting. EU har dermed ikke etablert en europeisk etterretningstjeneste tilsvarende den amerikanske CIA eller den britiske MI6.

Fortsatt ingen europeisk CIA

EU har allerede et eget senter for etterretningsanalyse, EU Intelligence and Situation Centre (INTCEN), som er underlagt unionens utenrikstjeneste.

Dette senteret analyserer informasjon som medlemslandenes etterretningstjenester frivillig deler med EU.

INTCEN samarbeider med den militære etterretningsdelen av EUs militærstab gjennom en felles analyseordning, kjent som SIAC.

Da planene om en ny enhet under von der Leyen ble kjent, oppsto det spørsmål om den ville overlappe med de eksisterende strukturene.

I et skriftlig svar til Europaparlamentet 16. oktober presiserte von der Leyen at SIAC fortsatt skal være det sentrale mottakspunktet for etterretningsinformasjon fra medlemslandene.

Det nye sekretariatet skal samarbeide med denne strukturen, ikke erstatte den.

Dover peker på at forslag om en felles europeisk etterretningstjeneste har vært diskutert i flere år.

Tidligere finsk president Sauli Niinistö har blant annet tatt til orde for å styrke EUs etterretningskapasitet.

Men etterretningsinnhenting er fortsatt i hovedsak et nasjonalt ansvar, og medlemslandene har vært tilbakeholdne med å overføre slike fullmakter til EU.

Resultatet er at Europa foreløpig bygger opp et tettere nettverk av nasjonale tjenester, snarere enn én felles etterretningsorganisasjon.

Tyskland vil gi etterretningen større fullmakter

Samtidig er europeiske etterretningstjenester i ferd med å få en mer operativ rolle.

I Tyskland har regjeringen arbeidet med planer om å gi den utenlandsrettede etterretningstjenesten BND større muligheter til å gjennomføre offensive cyberoperasjoner.

Planene innebærer blant annet at tjenesten skal kunne gripe inn mot utenlandske datasystemer ved alvorlige angrep mot Tyskland.

Det vil representere en betydelig endring i tysk etterretningspolitikk, som etter andre verdenskrig har vært preget av strenge begrensninger på tjenestenes fullmakter.

Bakgrunnen er blant annet økende bekymring for sabotasje, cyberangrep og andre former for hybrid krigføring.

Dover viser til en rapport fra den amerikanske Kongressens utredningstjeneste som beskriver en kraftig økning i russiske hybride angrep i Europa mellom 2023 og 2024.

Utviklingen reiser samtidig spørsmål om demokratisk kontroll og hvor langt etterretningstjenestene skal kunne gå i å gjennomføre aktive operasjoner.

Avhengigheten av amerikansk teknologi

Selv om europeiske land utvikler egne kapasiteter, er avhengigheten av USA fortsatt omfattende.

Amerikanerne dominerer store deler av den tekniske etterretningsinnhentingen gjennom blant annet satellitter, signaletterretning og avanserte systemer for databehandling.

Dover peker på det såkalte Five Eyes-samarbeidet mellom USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand som et eksempel på den amerikanske dominansen.

Han viser til et anslag om at rundt 85 prosent av etterretningsinformasjonen i dette samarbeidet har amerikansk opprinnelse.

Anslaget illustrerer etter hans vurdering hvor vanskelig det vil være for de øvrige landene å erstatte amerikanske kapasiteter.

Men avhengigheten gjelder også teknologi som ikke tradisjonelt forbindes med etterretning.

Amerikanske selskaper dominerer viktige deler av markedet for skytjenester, programvare og avansert kunstig intelligens.

Det betyr at europeiske land fortsatt kan være avhengige av amerikansk teknologi selv om de bygger opp egne etterretningsorganisasjoner.

Russland driver utviklingen framover

Den russiske trusselen oppleves forskjellig rundt om i Europa.

For Polen, de baltiske landene og de nordiske landene er Russland en sentral sikkerhetspolitisk utfordring. Disse landene har derfor sterke motiver for å utveksle etterretning og utvikle felles beredskap.

I Sør-Europa er oppmerksomheten i større grad rettet mot blant annet Nord-Afrika, migrasjon og utviklingen i Midtøsten.

Ifølge Dover bidrar disse forskjellene til at arbeidet med å styrke europeisk etterretning går i ulikt tempo.

Han mener samtidig at russiske sabotasjeaksjoner, cyberangrep og andre operasjoner under terskelen for åpen krig har bidratt til å gjøre europeiske tjenester mer opptatt av aktive mottiltak.

Norge i en særstilling

Utviklingen er også relevant for Norge.

Gjennom vår geografiske plassering nær Russland og vår lange tradisjon for etterretningsvirksomhet i nordområdene har Norge en særlig rolle i det vestlige etterretningssamarbeidet.

Norsk etterretning har i flere tiår samarbeidet tett med amerikanske tjenester, samtidig som Norge har utviklet egne kapasiteter for å følge militær aktivitet i nord. Det betyr at Norge også har etterretningsinformasjon og kompetanse som er verdifull for amerikanske og europeiske samarbeidspartnere.

Samtidig er Norge en del av den teknologiske og sikkerhetspolitiske avhengigheten av USA.

Og ettersom Norge står utenfor EU, reiser utviklingen spørsmål om landets tilgang til nye europeiske samarbeidsstrukturer.

Da Extraavisen omtalte planene om en ny EU-enhet i desember 2025, advarte etterretningsekspert Tom Røseth ved Forsvarets høyskole mot at Norge kunne bli stående utenfor et tettere europeisk etterretningssamarbeid.

– Det er uheldig hvis vi ikke er med på dette toget, hvis det skulle få god fart. Jeg mener det er klokt å vurdere det seriøst, uttalte Røseth den gang til Altinget.

Også Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide har tatt til orde for tettere norsk tilknytning til EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid.

Den nye EU-enheten innebærer ikke at Norge nå står overfor et valg om medlemskap i en felles europeisk etterretningstjeneste. Men utviklingen aktualiserer spørsmålet om hvordan Norge skal sikre tilgang til viktige europeiske sikkerhetspolitiske vurderinger og samarbeidsarenaer.

Et mer selvstendig Europa

Dover mener utviklingen ikke nødvendigvis innebærer slutten på det transatlantiske etterretningssamarbeidet.

USA vil fortsatt være Europas viktigste etterretningspartner, og amerikanske kapasiteter vil være vanskelige å erstatte. Men europeiske regjeringer kan ikke lenger uten videre legge til grunn at amerikansk støtte vil være tilgjengelig i enhver situasjon.
Resultatet kan bli et Europa der de nasjonale etterretningstjenestene samarbeider tettere, gjennomfører flere egne operasjoner og investerer mer i teknologi.

Samtidig bygger EU opp en sterkere evne til å samordne og analysere sikkerhetsinformasjon på politisk nivå.

Det er to parallelle utviklingstrekk som kan gjøre Europa mindre sårbart, men som foreløpig ikke innebærer at kontinentet får en felles etterretningstjeneste.

For Norge blir utfordringen å opprettholde det nære samarbeidet med USA og samtidig sikre en plass i det stadig tettere europeiske etterretningssamarbeidet.


Kilde: Artikkelen bygger blant annet på en analyse av Robert Dover, professor i etterretning og nasjonal sikkerhet ved University of Hull, publisert av Anadolu Agency 16. november 2026. Opplysningene om EUs nye sikkerhetssekretariat bygger på EU-kommisjonens offentliggjorte beslutninger og redegjørelser.

Følg Extraavisen på facebook!