ForsidePolitikk

Forsker advarer mot en farligere spionkrig i Europa

Russlands etterretningstjenester gjorde alvorlige feilvurderinger før invasjonen av Ukraina. Siden har de mistet viktige posisjoner i Vesten, men samtidig utviklet nye metoder for spionasje, sabotasje og politisk påvirkning. En ny forskningsrapport advarer om at russisk etterretning fortsatt kan være svært farlig.

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var forventningen i Moskva at den ukrainske staten raskt ville bryte sammen. I stedet møtte de russiske styrkene omfattende motstand, og forsøket på å erobre Kyiv mislyktes.

Nederlaget avdekket alvorlige svakheter ved både den militære planleggingen og etterretningsvurderingene.

Likevel har de russiske etterretningstjenestene beholdt betydelig makt og innflytelse.

Det kommer fram i rapporten Constrained yet Dangerous, publisert av International Centre for Defence and Security (ICDS) i Estland i september 2026.

Forsker Sanshiro Hosaka beskriver hvordan Russlands etterretningsapparat har tilpasset seg krigen, til tross for store operative tilbakeslag.

Etterretningstoppene beholdt makten

FSBs femte tjeneste hadde en sentral rolle i forberedelsene til invasjonen. Den arbeidet blant annet med politisk etterretning og etablering av nettverk i Ukraina.

Men Russland overvurderte sin politiske innflytelse og undervurderte den ukrainske motstandsviljen.

Hosaka peker også på andre alvorlige sikkerhetssvikter, blant annet Wagner-gruppens opprør i 2023 og terrorangrepet mot konserthuset Crocus City Hall i 2024.

Likevel har lederne for de viktigste etterretningsorganisasjonene beholdt stillingene sine.

Ifølge rapporten illustrerer dette hvor stor betydning politisk lojalitet og personlige maktforhold har i systemet rundt president Vladimir Putin.

Nye metoder etter masseutvisninger

Russlands etterretningsvirksomhet i Vesten ble kraftig rammet da europeiske land og andre vestlige stater begynte å utvise russiske diplomater.

Ifølge rapporten er mer enn 700 russiske diplomater blitt utvist, mange av dem etterretningsoffiserer som arbeidet under diplomatisk dekke.

Russland har svart med å utvikle alternative arbeidsmetoder. Tjenestene benytter i økende grad personer uten diplomatisk status, falske identiteter og operasjoner som styres fra russisk territorium. Også personer uten russisk statsborgerskap rekrutteres til oppdrag. Dette gjør det vanskeligere for vestlige sikkerhetstjenester å avdekke hvem som står bak operasjonene.

Kriminelle rekrutteres til sabotasje

Særlig den militære etterretningstjenesten GRU har ifølge Hosaka utviklet nye metoder for virksomheten i Europa.

Rapporten beskriver økt bruk av kriminelle og andre mellomledd til sabotasje og destabiliserende operasjoner.
Slike personer kan utføre oppdrag uten formell tilknytning til russiske myndigheter. Dermed blir det vanskeligere å dokumentere hvem som har gitt ordrene.

Hosaka omtaler også organisatoriske endringer i GRU, blant annet etableringen av Senter 795, som ifølge rapporten er knyttet til planlegging av attentater og bortføringer i utlandet. Utviklingen tyder på at sabotasje og andre skjulte operasjoner har fått større betydning i Russlands konfrontasjon med Vesten.

Fortsatt alvorlige svakheter

Samtidig har sikkerhetstjenesten FSB styrket sin stilling på hjemmebane.

Rapporten beskriver utvidede fullmakter til overvåking og kontroll av kommunikasjon, forskningsmiljøer, opposisjonelle og sivilsamfunn.

Også russiske eksilmiljøer i utlandet er blitt mål for økt oppmerksomhet fra sikkerhetstjenestene.

Hosaka understreker at russisk etterretning ikke bare handler om de tre store organisasjonene FSB, SVR og GRU. Presidentadministrasjonen, økonomiske maktpersoner og uformelle nettverk spiller også viktige roller. Etterretningsvirksomheten er dermed tett sammenvevd med de interne maktforholdene i Russland.

Til tross for omstillingene preges det russiske etterretningsapparatet fortsatt av korrupsjon, rivalisering og sterk politisk styring.

Hosaka peker på at personlig lojalitet til Putin kan veie tyngre enn faglige resultater.
Det kan bidra til at etterretningsvurderinger tilpasses det den politiske ledelsen ønsker å høre, framfor å gi et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Slike mekanismer kan ha bidratt til de alvorlige feilvurderingene før invasjonen av Ukraina.

Advarer mot økt sabotasje

Hosakas hovedkonklusjon er at russisk etterretning er blitt mer begrenset i sine operasjonsmuligheter, men ikke nødvendigvis mindre farlig. Tvert imot kan tapet av tradisjonelle etterretningsposisjoner føre til større bruk av indirekte og risikofylte operasjoner.

Han advarer særlig mot sabotasje rettet mot europeisk infrastruktur dersom konfrontasjonen mellom Russland og Vesten skjerpes ytterligere.

Samtidig understreker rapporten at det russiske etterretningsapparatet langt fra er uovervinnelig. De samme svakhetene som bidro til feilvurderingene før invasjonen av Ukraina, preger fortsatt tjenestene. Resultatet er et etterretningsapparat som har mislyktes på viktige områder, men som fortsatt har betydelig kapasitet til å gjennomføre operasjoner utenfor Russlands grenser.

Følg Extraavisen på facebook!