Karrierevegen hennar har gått i uvanlige svinger. Frå tall og revisjon, markedsjef i Skiforbundet og snøsport som landslagssjef i kulekøyring. Nå bruker ho samme blikk for retning og fart når ho jobber med å forme merkevara til Nittedal. Næringsrådgiver Kristine Skeie.
Kristine møter frisk og opplagt til mitt dybdeintervju om kommunal næringsutvikling.
– Du har gått fra revisjonsbransjens presisjon, vært innom idrettens tempo og markedets mekanismer. Erfaringene spenner vidt. Med slik bakgrunn, blir spørsmålet om næringsutvikling i Nittedal blir mindre teoretisk og mer praktisk for deg?
– Jeg ble fristet av jobben fordi næringsutvikling handler om å legge til rette for at mennesker og virksomheter kan vokse og skape verdier, i hjemkommunen.
– Jeg liker dynamikken som oppstår når folk jobber sammen mot felles mål, og det skapes verdier og arbeidsplasser til samfunnets beste.
– Og så brenner jeg for engasjementet i Nittedal.
– Og hva skal faktisk til for å få det til å virke – her?
– I Nittedal tenker jeg det er en mix av å være strategisk i å se de konkrete mulighetene våre, være tett på næringslivet, få til gode samarbeid og fjerne hindringer der vi kan.
– Si litt om hva jobben din innebærer?
– Det er ganske variert. Jeg skal først og fremst følge opp og utvikle vedtatt strategisk næringsplan. Planen har seks satsingsområder, fra næringsarealer, sentrumsutvikling, nettverksbygging, Rv4, til lærlinger.
– Noen dager jobber jeg strategisk med næringsarealer og sentrumsutvikling, andre dager er jeg i dialog med en gründer som søker finansiering.
– Vi kobler næringslivet tettere på kommunens beredskap, jeg jobber også med arbeidsinkludering og arbeidstrening for ungdom, innovasjon, regionale nettverk og hvordan vi kan bruke kommunens egne behov til å skape nye muligheter.
– Fellesnevneren er at jeg prøver å koble behov og muligheter. Noen ganger handler det om en langsiktig plan, andre ganger om å få de riktige menneskene rundt et bord slik at noe kan begynne å skje.
– Hvordan er din jobbhverdag?
– Jeg kan gå fra et møte om framtidige næringsarealer til en samtale med en gründer, videre til et prosjekt om arbeidsinkludering og deretter inn i et regionalt møte om beredskap, innovasjon eller entreprenørskap. Det kan høres sprikende ut, men for meg henger det sammen. Alt handler om hvordan vi utvikler et samfunn der mennesker, virksomheter og idéer får mulighet til å vokse.
Når gjenbruk gir nye muligheter
– I oktober var du i avisa på den nyåpna gjenbruksbutikken på Mo-senteret. Kommunens tilrettelagte arbeidsplass har fått ny arena, midt i det kommersielle hverdagslivet.
– Du var sentral i etableringa. Hvordan oppstod idéen, og hva måtte til for å realisere den?
– Ja, jeg hadde idéen. Utgangspunktet er medvirkningsprosessen i utviklingen av sentrum, der rundt 2.000 innspill kom inn. Vi fikk tydelige signaler fra innbyggere om et ønske om en gjenbruksbutikk/Gnisten i sentrum.
Jeg var opptatt av å teste om vi kunne organisere en slik butikk, som både skaper aktivitet og bidrar til en bredde i sentrumshandelen.
– Samtidig så jeg en mulighet til å koble ungdom, entreprenørskap og arbeidsinkludering. Bjertnes videregående skole har nyetablerte karriere og relevante fagretning, Salg, service, reiseliv, og vi samarbeider om Ungt Entreprenørskap.
Gnisten hadde erfaring med mottak av brukte varer og mennesk-er som trenger arbeids-trening.
– Mosenteret hadde tro på konseptet og ønsket en slik butikk i senteret. Det avgjørende var at flere så en verdi i butikkonseptet. Da kunne vi jobbe med realisering i praksis.
– Hva er det viktigste med denne etableringa – gjenbruk, arbeidsinkludering eller å skape en ny arbeidsplass?
– For meg begynte det som et spørsmål om hvordan vi kan bidra med attraktivitet i sentrum. En gjenbruksbutikk kan tilføre noe annet enn den tradisjonelle handelen. Den kan tiltrekke nye kundegrupper, skape aktivitet og være en møteplass, samtidig som den setter bærekraft og forbruk på dagsordenen.
– Så vi trenger ikke å velge mellom disse hensynene. Det er nettopp kombinasjonen som gjør konseptet interessant. En etablering kan bidra til flere mål i lokalsamfunnet samtidig.
– Er dette et eksempel på at kommunen kan være mer enn tilrettelegger – også en aktiv samfunnsutvikler?
– Ja, absolutt. Kommunen skal selvfølgelig ha en tydelig rolle som myndighet og forvalter, men samfunnsutvikling handler også om å se muligheter og samle aktører.
– Vi trenger ikke eie eller drive, men vi kan ta initiativ, stille spørsmål, åpne dører og bidra til at vi kan teste behov og ideer.
ReSirk har vi realisert som en midlertidig butikk, fordi flere aktører har bidratt med ulike ressurser og kompetanser. Det samme gjelder jo UNG i jobb.
– Jeg opplever at mange setter pris på at kommunen er tilgjengelig, proaktiv og samlende. Det betyr ikke at kommunen skal overta næringslivets rolle, men at vi i et nærings- og arbeidslivsperspektiv kan være en aktiv partner når flere sammen vil skape verdi for lokalsamfunnet.
– Kan erfaringene overføres til andre deler av nærings- og samfunnsutviklingen?
– Ja. Den viktigste læringen er at vi tidlig må være flinke til å koble sammen de som faktisk skal bruke, utvikle eller drive tilbudene. Vi må ha felles ambisjoner, men også være tydelige på hvem som skal gjøre hva.
– Også er det viktig at vi møtes. Å sitte rundt samme bord, diskutere med høyde under taket og bli kjent med hverandres behov, det skaper en annen energi. Denne dynamikken er interessant, og ofte oppstår gode løsninger.
Innflytter i Nittedal
Vi skal komme tilbake til næringsutvikling i Nittedal. Men med et liv prega av skiftende roller og høyt tempo, melder det seg noen naturlige spørsmål.
– Du har fortalt at dere flytta til Nittedal i 2005, hva drev dere til å endre og flytte til Nittedal?
– Vi flyttet hit i 2005, ganske tilfeldig egentlig. Men vi traff veldig godt med det vi ønsket oss. Nittedal gir oss nærhet til naturen, fantastiske muligheter for ski og sykling, gode oppvekstvilkår og nærheten til Oslo.
– Det som har gjort at vi virkelig har blitt, er folka. Vi har opplevd et utrolig godt naboskap på Gjelleråsen, med sporty folk, raushet og et stort engasjement. Idretten har vært en viktig del av familielivet vårt.
– Har livet i Nittedal svart til forventningene?
– Ja, og mer til. Som familie har vi fått nærhet til barnehage og skole, idrett, venner og fantastiske naturopplevelser. Det har vært utallige dager i Varingskollen, ski- og sykkelturer, og middager ute i skogen.
– Samtidig har vi hatt Oslo nært nok til jobb og andre tilbud. Vi var heldige som havnet her. Så har vi også selv vært med på å bygge et liv her, gjennom vennskap, idrett og engasjement.
– Dere har blitt boende i 21 år. Hvorfor har dere blitt?
– Det er kombinasjonen, naturen, menneskene, tryggheten, oppvekstmiljøet og alle aktivitetene. Nittedal er stor nok til å ha mye å by på, men liten nok til at du kan kjenne folk og føle tilhørighet.
– For oss har nærheten til Oslo også vært viktig jobbmessig. Men nå er Nittedal blitt hjemme på en måte som handler om mer enn husets plassering.
– Ville du bodd her uten nærheten til Oslo?
– Da vi flyttet til Skillebekk, var nærheten til Oslo viktig på grunn av jobbene våre. Vi fikk mye mer for pengene enn på Røa som vi først ønsket oss. Så det er godt mulig at vi ikke hadde valgt Nittedal den gangen hvis den nærheten ikke var der.
– Senere ville jeg vurdert Nittedal på andre premisser også. Idretts- og friluftstilbudet er helt unikt, med folk som liker det samme som oss, – da ser vi hvor mye kommunen har å by på. Det sier jo noe om hvor mye et sted kan bety med tid.
Fra næringsutvikling til regional konkurranse
Men hvordan står det egentlig til med næringslivet i en kommune tett på hovedstaden, som vokser i folketall, men fortsatt leter etter sin plass i hovedstadsregionen. Og hva skal til for å gjøre Nittedal til mer enn et godt sted å bo – et godt sted å drive næring også.
– Har Nittedal funnet sin rolle i hovedstadsregionen, eller opptrer vi fortsatt som en kommune litt for oss selv?
– Næringslivet selv er ikke opptatt av kommunegrensene. Bedriftene våre opererer i et stort regionalt/nasjonalt marked, med kunder, leverandører, samarbeidspartnere og ansatte på tvers av kommunegrensene.
– Nittedal har en plass i hovedstadsregionen. Vi har virksomheter med kompetanse, produkter og tjenester som er relevante langt utover kommunegrensen, og vi har en attraktiv beliggenhet nær et stort marked.
– Samtidig skal vi ikke lene oss tilbake. Vi må synliggjøre bedriftene våre, sikre arealer for utvikling og delta aktivt i regionale samarbeid.
– Jeg opplever at vi har gode muligheter til å bli enda tydeligere som næringskommune. Det krever at vi tar plass, viser hva vi har å bidra med, og samarbeider med andre der vi har felles interesser.
– Nittedal har ingen regional rolle, og lite av omlanddet drar hit. Hva betyr det for samfunnsutviklingen?
– Jeg mener kommunen kan ha en regional betydning uten å være et stort regionalt handelssenter eller servicesenter.
– Jeg er ikke enig i at Nittedal mangler en regional rolle. Vi har bedrifter, arbeidsplasser og tilbud som trekker mennesker hit, og vi deltar i regionale samarbeidsarenaer, både næringsaktørene, frivillige og vi i kommunen.
– SSB viser for øvrig at ca. 4.500 personer pendler inn til kommunen daglig fra omlandet, for å jobbe. Men jeg vil gjerne at vi utnytter potensialet mer. Vi kan bli flinkere til å synliggjøre hva Nittedal kan tilby, både som arbeidssted, etableringssted og besøksmål.
– Hvis du spisser spørsmålet til handel og servering, så må vi erkjenne handelslekkasjen, men la oss ikke bli lamma av den.
– Du kjenner jo eksemplene, som jeg tenker tiltrekker omlandet: Varingskollen samler tusenvis fra Oslo, Romerike og Hadeland til både alpint, langrenn og sykling og turfolk. Hakadalsrennet drar 1000 langrennsungdom i desember med mange foreldre. På parkeringen på Mortens Kro er det tett i nesten hele åpningstiden og turoperatører velger dem som lunsjsted til sine turister. Würth galleri og Flammen samler kunst- og kulturinteresserte, med gode besøkstall.
– Hvilke konkurransefortrinn har Nittedal som vi ikke utnytter godt nok?
– Beliggenheten, eksisterende næringsliv, næringsarealene, kommunens potensiale til å koble aktører.
– Jeg mener vi særlig må fortsette å påvirke for å omsette det vi har, til konkret næringsutvikling. Nærheten til Oslo er et fortrinn, med stort marked. Vi må ha ledige arealer og strategisk planlegging, og se muligheter sammen med det etablerte næringslivet.
– Er vi flinke nok til å samarbeide med nabokommunene?
– Nå har jeg akkurat kommet fra møte med Hadelandshagen og Lunner kommune, som ønsker å få læring fra Nittedal UNG i jobb og næringssamarbeidet.
– Vi samarbeider med nabokommunene på flere områder, og jeg opplever at vi er på vei mot mer samarbeid om næringsutvikling. Men vi har mer å gå på.
– Det er relativt enkelt å delta i hverandres arenaer. Det er vanskeligere å etablere felles initiativer, bli enige om prioriteringer og fordele ansvar for gjennomføringen. Det krever tid og god forankring.
– Jeg har stor forventning til tiden fremover der flere vil bruke regionale møteplasser til mer til samarbeid enn bare informasjonsdeling. I SNR har vi en god arena der vi nå har vært samlet i arbeidet med Etablerertjenesten, og vi skal videreutvikle noen prioriterte tiltak sammen. Fylket, KS og andre regionale aktører kan bidra som pådrivere og koblere, dette vil vi gjerne bruke kapasitet til å prioritere.
– Jeg opplever at det bare gjennom et par år er en ny tid nå, der vi ser noe mer samlet på muligheter som styrker oss på tvers av kommuner. I Kunnskapsbyen har vi også en aktør som bidrar.
Fra idrettens resultatkrav til kommunens utviklingsambisjoner
I toppidretten er resultatlistene nådeløs konkrete. I kommunal næringsutvikling er målstreken mer diffus, og resultatlistene sjelden like lettleste. Kanskje kunne kommunen hatt godt av litt mer idrettslig resultatkultur.
– Hva har du tatt med deg fra toppidretten inn i arbeidet med kommunal næringsutvikling?
– I toppidretten er ikke ambisjoner nok. Du må forstå hva som kreves for å lykkes, bryte ned store mål til delmål, og ha vilje og evne til å gjennomføre – også i motgang. Kontinuerlig måling og evaluering.
– Jeg har lært mye om mennesker og samarbeid. Ulike personer trenger ulike ting for å prestere, og et lag blir ikke godt bare fordi det har mange flinke enkeltpersoner. Det handler om samspill, tydelige forventninger og tillit, og å ta tilbakemeldinger gjennom ærlig evaluering.
– Er kommunene flinke nok til å sette konkrete mål og måle resultater?
– Vi har gode systemer for mål og rapportering. Så må vi være særlig oppmerksomme på at samfunnsutvikling skjer med svært mange tiltak, i samarbeid med mange aktører, og at det oftest ikke kan tilskrives én innsats eller én aktør.
– Har du opplevd de mest krevende svingene som landslagssjef i kulekjøring eller som næringsrådgiver i Nittedal?
– Det er to ganske forskjellige typer svinger. I toppidretten er det gjerne tydeligere når noe går galt, og du får raskere vite om du traff med det du gjorde. I kommunen kan det være mer krevende å få mange interesser, hensyn og tidshorisonter til å møtes. Du kan ha en god idé, men være avhengig av planprosesser, politiske beslutninger, økonomi og andre aktører for å få den gjennomført.
– Jeg vil kanskje si tiden i konsulentbransjen BDO har gitt meg den mest krevende erfaringen. Fra å komme fra svært tett samarbeidskultur for verdensklasse toppidrett, som sponsorsjef for langrennslandslaget og landslagssjef freestyle. Også partnerstyrt, pågående konsolidering og oppkjøp i markedet, med strenge reguleringer, etablering av salgskultur, og kollegaer med svært høy fagkompetanse og arbeidskapasitet.
– Det var utrolig god læring gjennom nesten ti år, og som har vært verdifull i fortsettelsen. Man må holde retningen, tåle motstand og ikke miste motivasjonen fordi veien blir litt mer krevende enn du trodde, – det er nok gjeldende uansett hvor du er.
Fra overordna strategier er veien kort
… ned til bakkenivå, til tettstedene folk i Nittedal faktisk lever livene sine i. Forumet vil høre litt om ditt forhold til Nittedal og stedene her.
– Tettstedene i en kommune på 26.000 innbyggere er uvanlig mange. Det er her kommunens ambisjoner blir prøvd, i kvaliteten på fysisk miljø, identiteten, møteplassene, gater og hverdagsliv – eller i fraværet av de? Ditt syn på tettstedene i Nittedal?
– Jeg er interessert i hva et sted kan skape når de fysiske omgivelsene, aktivitetene og menneskene fungerer godt sammen. Et sted kan ha fine bygninger, men likevel mangle liv. Og et sted trenger ikke være perfekt eller påkostet for at folk skal være glade i det. Det handler om hvilke muligheter stedet gir for å møtes, delta, handle, oppleve og høre til.
– Hva er din favorittsmåby, fysisk sett?
– Jeg elsker Annecy i Frankrike, og vi må alltid dit noen dager på sommeren. Et godt eksempel på et sted der naturen, vannet, folkehelsetilbud, skole, gamle og nye byrom, butikkene og serveringsstedene spiller sammen. Det er vanskelig å bevege seg rundt i de smale gatene med mange sommerturister, men så utrolig koselig. Det er mange grunner og muligheter til å sette seg for å «kjenne på» eldgammel historie, livet og kikke opp på nydelige fjell.
– Wow!! Annecy er jo også ordføreren sin favorittby. Bør dere ikke legge en studietur dit, og få fart på Nittedal?
– Tror nok ikke det er helt relevant å dra dit eller så langt, men det hadde garantert blitt en koselig tur.
Gode idéer klarer seg sjelden alene
De trenger rammer og prioriteringer. Dermed er vi over i politikkens mer krevende landskap.
– Har du vært politisk aktiv?
– Nei, jeg har ikke vært politisk aktiv. Jeg har hatt mange andre engasjementer og styreverv, både i arbeidslivet og gjennom idretten.
– Jeg har stor respekt for dem som engasjerer seg politisk, men jeg trives godt i rollen min som fagperson, pådriver og do’er. Der kan jeg bidra med kunnskap, bygge relasjoner og gi råd, samtidig som det er politikerne som gjør de politiske prioriteringene. Jeg ser ikke for meg å gå inn i politikken.
– Er politikken i Nittedal næringsvennlig? Hva burde vært annerledes?
– For meg handler næringsvennlighet først og fremst om at kommunen er forutsigbar, tilgjengelig og tydelig på hvilke muligheter og begrensninger som gjelder. Det betyr ikke at kommunen skal si ja til alle ønsker. Vi har mange hensyn å ivareta, og politikerne skal veie dem mot hverandre. Men vi må kunne være åpne og gi forklaring til hvordan beslutninger tas, hvilke prioriteringer som gjelder, og hva som skal til for å komme videre.
– Og jeg tror det er viktig å ha en kultur og nærhet der næringslivet kan komme med innspill før utfordringene har vokst seg store. Derfor inviterer vi oss selv inn til bedriftsbesøk, og inviterer bedrifter til møter hos oss.
Avslutning
Avslutningsvis er det ikke unaturlig, og med Kristines mangfoldige yrkesliv, prega av skiftende roller og høyt tempo, at det melder seg et naturlig spørsmål.
– Når erfaringene er bredere enn hos de fleste, hva driver deg videre?
– Jeg blir motivert av muligheter og av mennesker som har lyst til å få til noe. Jeg liker når vi går fra å snakke om et problem, til å se muligheter, deretter finner ut hvordan vi kan løse det og faktisk får i gang.
– Jeg har vært takknemlig for å ha fått jobbe med store merkevarer og hos attraktive, solide arbeidsgivere. Fellesnevneren er kanskje at jeg liker å utvikle, skape aktivitet og få folk til å trekke i samme retning.
– Det er min passion og «røde tråd».
– Hvor mye trenger er du næringsrådgiver?
– Det har jeg ikke satt noen dato på. Jeg trives med å jobbe med utvikling, med dyktige folk og det er mye spennende i Nittedal kommune.
