Om noen skulle være i tvil: Det nærmer seg kommunevalg. Extraavisen vil følge oppladningen frem mot valget, og komme med våre analyser. Vi starter med en kikk på den rådende flertallkonstellasjonen.
Når kommunestyret samles til neste møte i september, er det under ett år til innbyggerne i Nittedal skal gå til urnene og avgjøre hvem som skal styre bygda de neste fire årene.
Ett år er en fryktelig lang tid i lokalpolitikken. Nye saker kan dukke opp, gamle konflikter kan blusse opp igjen, og enkeltpersoner kan få større betydning enn mange tror. Likevel er det mulig å skimte noen konturer av det politiske landskapet slik det ser ut i dag.
Den borgerlige koalisjonen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF har styrt kommunen de siste fire årene, og mye tyder på at de fortsatt har gode muligheter til å beholde makten etter valget.
Samtidig er det ikke gitt at dagens flertall går inn i valgkampen uten utfordringer. Den siste tiden har flere saker avdekket uenighet mellom samarbeidspartiene. Det er ikke uvanlig i en koalisjon, men det minner om at dagens flertall består av fire partier med ulike tradisjoner, ulike velgergrupper og til dels ulike politiske prioriteringer.
Så lenge Høyre har vært den naturlige lederen i samarbeidet, har disse forskjellene stort sett latt seg håndtere. Men dersom styrkeforholdet mellom partiene endres etter valget, kan også dynamikken i samarbeidet endre seg.
For det mest interessante spørsmålet foran kommunevalget er kanskje ikke om høyresiden beholder makten. Det er hvem som skal sitte i førersetet.
Mye tyder på at Fremskrittspartiet kan bli en av de store vinnerne ved valget neste høst. Nasjonale meningsmålinger viser et parti i medvind, og slike strømninger har ofte en tendens til å slå inn også i lokalpolitikken. Dersom Frp skulle passere Høyre i Nittedal, vil det være vanskelig å se for seg at partiet ikke vil kreve ordførervervet som en del av et fortsatt borgerlig samarbeid.
Kan vinne valget, men tape ordførervalget
Men det er her utfordringen begynner.
For mens Høyre allerede har den sittende ordfører i Rune Winum, står Frp foreløpig uten en åpenbar kandidat til kommunens fremste verv. Etter at Helge Fossum gikk fra lokalpolitikken til en stilling ved Fremskrittspartiets partikontor, har Mads Hovda overtatt som gruppeleder.
Hovda har vist vilje til å ta ansvar og fronte partiets politikk. Samtidig er det vanskelig å komme utenom at han foreløpig mangler erfaringen og den politiske tyngden som ofte forbindes med en ordførerkandidat.
Å lede en kommunestyregruppe er én ting. Å være ordfører er noe annet. Rollen krever ikke bare politisk innsikt, men også autoritet, erfaring og evnen til å samle flertall på tvers av partigrenser. Det er langt fra sikkert at velgerne eller samarbeidspartiene automatisk vil se på Frps gruppeleder som den naturlige kandidaten til å overta ordførerkjedet, selv om partiet skulle bli større enn Høyre.
Dermed kan Frp stå overfor et interessant paradoks. Partiet kan bli valgets store vinner, men samtidig mangle den opplagte ordførerkandidaten som gjør kravet på ordførervervet uomtvistelig. En joker kan bli «avhopperen», Anne Hilde Rækstad – som med brask og bram og store presseoppslag gikk fra Høyre til nettopp Frp.
Med sin fortid i Høyre er hun en de kjenner og respekterer. Rækstad er også en som nyter respekt innad i de andre partiene i koalisjonen. Så hvis hun vil, kan mye tyde på at veien kan være klar helt frem til ordførerkontoret.
For Høyre handler derfor ikke det kommende valget bare om å beholde makten. Partiet må også kjempe for å beholde lederrollen på borgerlig side.
Samtidig bør ingen skrive valgresultatet på forhånd. Lokalvalg handler ofte vel så mye om personer som om partier. Nasjonale trender spiller inn, men lokale saker og lokale kandidater avgjør ofte hvem som til slutt får velgernes tillit.
Det kommende året blir derfor interessant. Ikke bare fordi velgerne skal avgjøre hvem som skal styre Nittedal, men fordi de også kan komme til å avgjøre hvilket parti på høyresiden som skal ha nøklene til ordførerkontoret.
Om ett år kan spørsmålet være mindre om høyresiden beholder makten – og mer om Høyre klarer å beholde ordførerkjedet.
Kan Venstre skifte side?
I tillegg til spillet om ordførerkjedet finnes det en annen faktor som kan få stor betydning etter valget: Venstres rolle.
Ved kommunevalget i 2023 valgte Venstre å bryte med en lang tradisjon som støtteparti for Arbeiderpartiet og gikk inn i et borgerlig samarbeid med Høyre, Frp og KrF. Det var et veivalg som bidro til å gi dagens flertall makten.
Spørsmålet er hvor komfortabelt partiet føler seg i denne rollen i dag.
Den siste tiden har flere saker synliggjort uenighet mellom Venstre og de øvrige samarbeidspartiene. Det har særlig vært tydelig i diskusjonene om bosetting av flyktninger og i behandlingen av det såkalte oppspillet til budsjett og økonomiplan. I begge sakene har Venstre markert avstand til deler av den politikken særlig Frp har ønsket å føre.
Det betyr ikke nødvendigvis at partiet er på vei ut av samarbeidet. Men det viser at det fortsatt finnes betydelige politiske forskjeller innenfor dagens flertall.
Skulle Frp vokse seg større og kreve større innflytelse etter valget, kan disse forskjellene bli enda tydeligere. Da kan Venstre komme i en situasjon hvor partiet må stille seg spørsmålet om det fortsatt er mest naturlig å søke mot høyre, eller om det finnes andre samarbeidsmuligheter.
Mye vil avhenge av valgresultatet. Men ett år før valget er det ikke bare kampen mellom Høyre og Frp som fortjener oppmerksomhet. Venstre kan også vise seg å bli partiet som sitter med nøkkelen til makten.
Men også her er det grunn til å minne om at det er lenge igjen til valgdagen.
Ett år i lokalpolitikken kan føles som en evighet. Nye saker vil dukke opp, gamle konflikter vil bli glemt, og kandidater som i dag fremstår som opplagte kan være erstattet av nye navn når valgkampen går inn i sluttfasen.
Mye kan derfor endre seg. Frp kan få medvinden de håper på. Høyre kan vise seg mer robuste enn dagens målinger tilsier. Venstre kan bli sittende med nøkkelen til makten. Eller helt andre saker kan komme til å dominere den politiske dagsorden.
Men slik situasjonen ser ut sommeren 2026, er det vanskelig å komme utenom én konklusjon: Den mest spennende politiske kampen i Nittedal ser ikke ut til å stå mellom høyre- og venstresiden. Den ser ut til å stå innad på høyresiden – om hvem som skal lede den.
Følg Extraavisen på facebook!
