(Antiwar.com): Israel har kun tillatt en brøkdel av det avtalte antallet nødhjelpslastebiler å komme inn i Gaza under våpenhvilen, ifølge tjenestemenn i enklaven.
I henhold til våpenhvileavtalen forpliktet Israel seg til umiddelbart å tillate «full innføring av humanitær hjelp og nødhjelp» i et omfang som minst tilsvarer avtalen fra januar 2025, der Israel gikk med på å slippe inn 600 lastebiler med nødhjelp per dag.
Ifølge Gazas regjeringsmediekontor har Israel kun tillatt 15 prosent av lastebilene å krysse grensen. – Vi bekrefter at det totale antallet humanitære hjelpelastebiler som har kommet inn i Gazastripen siden våpenhvilen startet, er 986 av 6 600 lastebiler som skulle ha kommet inn innen mandag kveld, 20. oktober 2025, i henhold til det som ble avtalt i resolusjonsteksten, opplyste mediekontoret i en melding på Telegram.
Tall fra FNs overvåkings- og sporingssystem UN2720, opprettet i 2024 for å følge med på nødhjelpsforsendelser til Gaza, viser at mellom 10. og 21. oktober har kun 853 hjelpelastebiler nådd sine tiltenkte destinasjoner inne i Gaza.
Mediekontoret la til at i gjennomsnitt kommer 89 lastebiler inn i Gaza per dag, og beskrev dette som et uttrykk for «den fortsatte politikken med kvelning, sult og humanitær utpressing som okkupasjonen fører».
Verdens matvareprogram (WFP) har også uttalt at matforsyningene til Gaza har økt siden våpenhvilen trådte i kraft, men at volumet fortsatt ligger langt under målet. WFPs mål er at 2 000 tonn mat skal komme inn i Gaza daglig, men foreløpig er kun 750 tonn som når fram hver dag.
– For å klare å øke til dette nivået må vi ta i bruk alle grenseoverganger nå, sa WFPs talsperson Abeer Etefa til Al Jazeera. Hun opplyste at kun to israelskkontrollerte grenseoverganger er i drift – én i det sentrale Gaza og én i sør – mens Israel fortsatt ikke har åpnet Rafah-grenseovergangen mellom Gaza og Egypt.
Etefa la til at matforsyningene som hittil har kommet inn, er nok til å mette en halv million mennesker, omtrent en fjerdedel av Gazas befolkning, i to uker. Mange rasjonerer likevel maten fordi de frykter at leveransene kan bli avbrutt.
– De spiser litt, og sparer resten til nødsituasjoner, fordi de ikke er sikre på hvor lenge våpenhvilen vil vare, eller hva som vil skje videre, sa hun.
