Det ruller for tiden to mediesaker som skal bli interessante å følge videre. Den første saken handler om Din Kompetanse Fagskole som har misbrukt offentlige midler.
Nokut avdekket at skolen, i stedet for å bruke de offentlige midlene på studentene slik loven pålegger dem, har betalt ut 18 millioner i ulovlige «bonuser» til eierne. Nokut har derfor vedtatt tilbakebetaling, overtredelsesgebyr samt at skolen mister muligheten til å drive videre. I tillegg har skolen blitt politianmeldt. Styret i Din Kompetanse Fagskole erkjenner at de kunne «håndtert dette på en bedre måte», men unnskylder seg med at de har misforstått regelverket. I tillegg vil skolen klage inn Nokuts vedtak, og mener de bør få drive videre.
Andre sak handler om Danby Choi og hans magasin, Subjekt. Magasinet har gjennom en årrekke balansert på grensen til det ulovlige gjennom å føre opp store kostnader til blant annet «arbeidsklær» på rundt 150 000, noe som er strengt regulert av lovverket. Magasinet fikk også utbetalt 150 000 i midler fra Kulturrådet øremerket honorarer til kulturkritikere hvor et krav er at de følger kritikersatsene på rundt 5000 per anmeldelse, men endte i stedet med å betale kritikerne 500 i gjennomsnitt. Choi unnskyldte seg med at han i «lykkerus» ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i regelverket, noe Kulturrådet aksepterte. For et magasin som mottar både pressestøtte og en rekke andre offentlige tilskudd, finnes det et strengt regelverk for hva disse midlene kan brukes til. Nå gjenstår spørsmålet om Chois uryddige regnskap og tvilsomme pengebruk får noen konsekvenser for han selv og magasinet.
På et helt annet sted i vårt samfunnsmessige hierarki enn bedriftseiere og redaktører, finner vi ofrene fra NAV-skandalen. Disse ble beskyldt for å ha svindlet NAV gjennom ikke å følge regelverket for midlene de mottok, altså ikke ulikt tilfellene ovenfor. Som resultat av dette ble de både dømt til å tilbakebetale store summer, og enkelte havna i fengsel. Og på samme måte som i de to nevnte tilfellene, antar jeg at flere av dem som ble dømt har argumentert med at de misforsto regelverket, men endte likevel med strenge straffer. I deres tilfelle viste det seg dessuten at de ikke hadde begått noe lovbrudd. Regjeringa gjør likevel fortsatt alt den kan for å slippe å betale dem noen erstatning.
Flere mener at det finnes et klasseskille i forhold til økonomiske lovbrudd, blant annet BI-professor Petter Gottschalk, der for eksempel NAV-svindel straffes langt hardere enn hvitsnippforbrytelser. Det er stortinget som har laget en såpass lav list for å fengsle de fattigste menneskene i samfunnet vårt, mens mer privilegerte personer i samfunnet vårt, som gjerne svindler langt høyere summer, nyter langt større tillit fra politikerne våre, man aksepterer i større grad at denne gruppa misbruker offentlige midler, og straffene blir ofte mildere i de tilfellene folk faktisk blir dømt.
Det blir derfor svært interessant å se utfallet av de to førstnevnte sakene. Blir noen i det hele tatt holdt ansvarlige for misbruk av offentlige midler, eller slipper de som vanlig unna?
Sterke meninger? Del dem med andre!
