Slik det ser ut nå, gir det ikke høye odds å tippe at Høyre og Frp vil avslutte neste års valgnatt som seierherrer. For selv om det er ett år til vi skal avgi våre stemmer, tyder mye på at Høyre og Frp vil fortsette i tospann og styre bygda.
Den store spenningen kan i stedet bli hvem som skal bekle ordførervervet.
Sist de to partiene styrte sammen her i bygda, var i perioden 2007–2011. Den gang endte Høyre med ordføreren, mens Frp fikk varaordføreren.
Men siden den gang har mye endret seg.
Ved valget i 2007 fikk de to partiene nesten på desimalen like stor oppslutning og sju mandater hver. Frp var faktisk størst med 25 prosent, mot Høyres 24,3 prosent.
Med støtte fra Pensjonistpartiets ene representant fikk de flertall. Likevel ble ordføreren Høyres.
Nesten dødt løp igjen
Nesten 20 år senere kan vi stå overfor en forbausende lik situasjon.
Den ferske beregningen fra Poll of Polls gir Høyre 27,3 prosent og Frp 26,5 prosent. Begge får åtte representanter i kommunestyret.
Forskjellen er bare 0,8 prosentpoeng.
Men det er én vesentlig forskjell fra 2007. Denne gangen trenger ikke de to partiene hjelp fra noen andre. Med 16 av kommunestyrets 29 representanter kan Høyre og Frp styre Nittedal alene.
Dermed oppstår også et spørsmål som ikke har vært særlig aktuelt så langt i denne kommunestyreperioden:
Hvem skal ha ordføreren dersom Høyre og Frp blir jevnstore?
Etter valget i 2023 var det knapt et spørsmål. Høyre fikk ni representanter mot Frps fire. Høyre var den ubestridte storebroren i det borgerlige samarbeidet.
Slik ser det ikke ut lenger.
Så sent som i mars ga en tilsvarende beregning Høyre ni og Frp seks representanter. Nå står det 8–8.
Og skulle Frp passere Høyre før valgdagen, blir spørsmålet enda mer interessant.
I 2007 var Frp også størst, men Høyre fikk likevel ordføreren. Det er slett ikke sikkert at historien gjentar seg på akkurat det punktet.
Har Frp kandidaten?
Men et eventuelt krav om ordførervervet forutsetter også noe annet: at Frp både ønsker vervet og har kandidaten som skal fylle det.
Det lokale Frp har mistet en av sine tydeligste frontfigurer siden forrige kommunevalg. Samtidig har partiet vokst kraftig på målingene.
Det er derfor ikke bare velgernes dom som blir interessant fram mot valget. Det blir også interessant å se hvilke kort Frp selv legger på bordet.
Høyre har allerede ordføreren. Rune Winum vil, dersom han ønsker fire nye år, kunne gå til valg med erfaringen som sittende ordfører.
Frp må på sin side bestemme seg for om partiet fortsatt er fornøyd med rollen som juniorpartner – dersom velgerne ikke lenger gjør dem til noen juniorpartner.
De har styrt sammen før
Det finnes samtidig en historie de to partiene neppe bør overse.
Forrige gang Høyre og Frp styrte Nittedal sammen, ble kjøkkendriften ved Skytta og Døli lagt ned. I stedet ble maten kjøpt fra Hønefoss og fraktet til Nittedal.
Foto: Høyre/Frp – montasje Extraavisen
Kjøkkenene ble en valgkampsak i 2011. Både Arbeiderpartiet og Venstre gikk til valg på å få den lokale matlagingen tilbake. Venstre skrev allerede før valget at partiet ville «gjeninnføre lokale kjøkken ved Skytta og Døli», mens daværende Ap-ordfører Hilde Thorkildsen senere fortalte at hun hadde gått til valg på å gjeninnføre kjøkkendriften.
Valget førte til politisk skifte.
Og kjøkkenene kom tilbake.
Det som skjedde noen år senere, gjør historien nesten komplett.
I 2015 ble kjøkkenet ved Døli pleie- og omsorgssenter kåret til landets beste sykehjemskjøkken i den nasjonale konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk». Døli gikk helt til topps blant 147 deltakende institusjoner fra 108 kommuner.
Kåringen skjedde bare to år etter at kommunen hadde lagt om fra mottakskjøkken til produksjonskjøkken igjen.
Om kjøkkensaken alene kostet Høyre og Frp makten i 2011, lar seg selvsagt ikke bevise. Men den ble stående som et symbol på noen av de politiske veivalgene som ble gjort under det forrige Høyre/Frp-styret.
Det er selvsagt heller ingen grunn til å tro at et nytt Høyre/Frp-flertall automatisk vil føre den samme politikken som for snart 20 år siden. Partiene har forandret seg, kommunen har forandret seg og personene er andre.
Men historien viser hvor fort et tilsynelatende solid politisk flertall kan forvitre dersom velgerne reagerer på politikken som føres.
Det er neppe siste gang velgerne får høre om kjøkkensaken før stemmene skal telles neste høst.
Hva skjer med Venstre og KrF?
Målingen reiser også et annet interessant spørsmål.
Hva skjer med Venstre og KrF?
Begge er en del av dagens styringskoalisjon. Men dersom Høyre og Frp får 16 mandater alene, trenger de strengt tatt ingen av dem for å beholde makten.
Det betyr ikke nødvendigvis at dagens firepartisamarbeid forsvinner. Det kan være mange gode grunner til å ønske et bredere flertall enn det matematisk nødvendige.
Men makt er også matematikk.
Et parti som er nødvendig for å sikre flertallet, sitter med helt andre kort på hånden enn et parti flertallet kan klare seg uten.
Noen få stemmer kan avgjøre
Og før noen begynner å fordele ordførerkjeder og kontorer på rådhuset, er det grunn til å minne om hvor skjørt dette bildet er.
KrF mangler bare ni stemmer på å få et mandat i beregningen. Rødt mangler 60 på sitt andre. Senterpartiet mangler 84 og Arbeiderpartiet 100 på ytterligere ett mandat.
MDGs andre mandat kan på sin side forsvinne med en forskyvning på bare 66 stemmer.
Det er nesten ingenting i et kommunevalg.
Derfor kan kanskje det viktigste spørsmålet fram mot valget bli langt mindre spektakulært enn hvem som skal bli ordfører:
Hvem er flinkest til å få sine egne velgere ut av sofaen og bort til stemmelokalet?
Det er fortsatt ett år igjen. Mye kan skje.
Denne beregningen er heller ingen lokal meningsmåling og må ikke leses som noen prognose for valgresultatet.
Men akkurat nå kan Nittedal være på vei mot en situasjon vi har sett før: Høyre og Frp som to nesten jevnstore partier med makten innen rekkevidde.
Denne gangen trenger de ikke engang hjelp fra andre.
Det kan gjøre valgnatta langt mer spennende enn spørsmålet om hvilken side som vinner. Spenningen kan bli hvem av seierherrene som blir størst.
Sterke meninger? Del dem med andre!
