Mens mange forbinder klimaendringer med smeltende is og ekstremvær, ser Marius Nyquist Pedersen ved Forsvarets forskningsinstitutt en sikkerhetspolitisk utfordring som endrer forsvarsevne og maktbalanse i Arktis.
«Den globale oppvarmingen er ikke bare et miljøspørsmål, men en direkte trussel mot vår nasjonale sikkerhet.» Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Bjørn Olav Knutsen og Marius Nyquist Pedersen skrev nylig i Forsvarets forum at klimaendringene ikke bare truer miljø og samfunn, men også militær sikkerhet. De beskriver klimaendringene som «vår tids største eksistensielle utfordring».
– Vi ligger på samme linje som både NATO og Forsvarssjefen, som løfter fram klimaendringene som trussel, sier Pedersen i en samtale med Lasse Heimdal, påtroppende generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Dette handler ikke bare om miljø eller værforhold, men om stabilitet og sikkerhet i hele samfunnet. Det unike er at klimaendringer ikke begrenses til ett land eller én sektor. De rammer alle – på ulike måter og i ulikt tempo, men ingen slipper unna. Derfor må vi belyse dette også fra et forsvarsperspektiv.
Påvirker maktbalanse og forsvarsevne
Pedersen forteller at FFI er særlig opptatt av hvordan klimaendringer påvirker aktørene rundt Arktis, herunder Russland og sikkerhetssituasjonen i nord.
– Russland erkjenner klimaendringene, men følger det ikke opp med tiltak. De har fjernet koblingen mellom menneskelig aktivitet, utslipp og klima i sine strategier. Dermed står de dårlig rustet til å møte konsekvensene – og det kan svekke dem i Arktis, sier han.
– Samtidig kan svakere evne hos Russland føre til økt sårbarhet og en opplevelse av å være truet. De har store strategiske kapabiliteter i nordflåten som de vil beskytte. Hvis de svekkes relativt til oss, kan det føre til mer uro og usikkerhet.
Fra tørke til migrasjon
Klimaendringer har også globale ringvirkninger som kan bli militært relevante.
– Vi ser økt risiko for ressurskonflikter, blant annet som følge av tørke, matmangel og migrasjon. Når millioner av mennesker må flytte på seg, skaper det ustabilitet, og det kan utnyttes av stater og aktører med egne interesser, sier Pedersen. Han mener det derfor ikke er mulig å skille mellom klima, forsvar og sikkerhet.
– Klimaendringene er en konstant trussel. De går ikke over. Uvær blir kraftigere, ødeleggelsene større og gjenoppbygging dyrere. Konsekvensene rammer både sivilsamfunn og forsvar.
En ny sikkerhetspolitisk tenkning
Pedersen mener tiden er inne for å tenke nytt om hva nasjonal sikkerhet betyr.
– Vi har allerede begynt å inkludere hybride trusler, desinformasjon og dronebruk i vår forståelse av sikkerhet. Det viser at vi er villige til å utvide perspektivet. Da bør klima og miljøforringelser også inn som en naturlig del av sikkerhetspolitikken, sier han.
– Mange forstår alvoret og vil lære mer, men det kan være vanskelig å oversette klimamål til praktiske tiltak for eksempelvis en stridsvognfører. Vår oppgave er å bidra med kunnskap og anbefalinger som gjør dette håndterbart.
FFI samarbeider tett med en rekke aktører om klimasikkerhet.
– Vi jobber både internt i forsvarssektoren og internasjonalt, blant annet i NATO, hvor klima nå er høyt på agendaen. Vi samarbeider også med norske forskningsmiljøer som Fridtjof Nansens institutt, NUPI og Zero, og med Utenriksdepartementet, som nylig lanserte sin klimastrategi, forteller Pedersen.
Klimaberedskap og Forsvarets rolle
Når ekstremvær rammer, får Forsvaret ofte en viktig støttefunksjon.
– Vi så det under Gjerdrum-skredet i 2020 og «Hans» høsten 2023. Slike hendelser kan bli hyppigere, og Forsvaret vil trolig få flere anmodninger om bistand til redningsarbeid, evakuering og gjenoppretting av infrastruktur, sier Pedersen. Han mener klimatiltak er den beste beredskapen.
– Den viktigste måten å sikre Norge på, er å bidra til å begrense klimaendringene globalt. Forebygging er selve grunnlaget for god klimaberedskap.
Endringene i klimaet vil påvirke Forsvarets øvings- og operasjonsmønster.
– Vi ser allerede at vintrene blir mildere og kortere. Det kan endre forutsetningene for kaldværsoperasjoner. Mykere grunn, gjørmete terreng og hyppige temperatursvingninger skaper utfordringer for både personell, utstyr og logistikk, sier Pedersen. Han trekker også fram at økende ekstremvær på sjøen kan påvirke sjøoperasjoner og navigasjon, mens ising og temperaturendringer påvirker luftforsvaret.
– I verste fall kan operasjonskonsepter bli utdaterte hvis de ikke tilpasses raskt nok.
Nye utfordringer i nordområdene
Når isen i Arktis smelter, åpner det nye handelsruter og endret tilgang til ressurser som fisk, mineraler og energi. Det øker den internasjonale interessen for regionen.
– Arktis har blitt en arena for stor ressursinteresse. Flere land, også utenfor regionen, utvikler nå egne arktisstrategier. Det kan skape nye interessekonflikter, sier Pedersen, som minner om at syv av de åtte arktiske landene er NATO-medlemmer, mens Russland står utenfor.
– Dynamikken i Arktis endrer seg, og Russland er svært opptatt av å beskytte sine strategiske kapasiteter i nord. Det kan øke spenningen i området.
– Mange tenker at klima handler om resirkulering og andre tiltak i hverdagen, men vi må løfte blikket. Global oppvarming og klimaendringer påvirker i økende grad vår evne til å forsvare landet, til å sikre infrastruktur og til å opprettholde internasjonal stabilitet. Derfor er klima et sikkerhetsspørsmål i aller første rekke, avslutter Marius Nyquist Pedersen.
Denne artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra Besteforeldrenes klimaaksjon.
Lider du av skrivekløe?
