Extraavisen fortsetter sin serie med analyser av partiene foran kommunevalget i 2027. Etter å ha sett nærmere på Fremskrittspartiet og Venstre, retter vi nå blikket mot KrF – et parti som mot alle odds klarer å holde seg inne i kommunestyresalen.
KrF er på mange måter et politisk paradoks i Nittedal. ens nye partier har kommet og gått, har KrF holdt stand i Nittedal. I over 20 år har partiet ligget rundt 2,5 prosent av stemmene og beholdt sitt ene mandat. Spørsmålet før årets valg er om den imponerende stabiliteten varer.
Partiet har aldri vært blant de store. Det har aldri hatt ordføreren. Likevel har det gjennom flere tiår vært en fast del av kommunestyret.
Ser man på valgresultatene, er det lett å tro at partiet er på vei ut. Men ser man nærmere etter, forteller tallene en annen historie.
Fant et stabilt nivå
Valget i 1999 ble et høydepunkt med 6,1 prosent av stemmene og to representanter.
Fire år senere var oppslutningen nesten halvert.
Siden den gang har KrF ligget bemerkelsesverdig stabilt.
Ved de seks siste kommunevalgene har partiet fått mellom 2,3 og 3,1 prosent av stemmene. Gjennom hele perioden har det beholdt ett mandat.
Historien om KrF i Nittedal er derfor ikke først og fremst en historie om tilbakegang.
Den er historien om et parti som har funnet et stabilt – men lavt – nivå.
Innflytelse eller synlighet?
De siste fire årene har KrF vært en del av den borgerlige koalisjonen sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
KrF har vært en lojal samarbeidspartner i den borgerlige koalisjonen. Nettopp det kan være både en styrke og en svakhet. Partiet har hatt innflytelse rundt forhandlingsbordet, men få saker som velgerne umiddelbart forbinder med KrF.
Det illustrerer et klassisk dilemma for små partier.
Er det viktigst å sitte ved maktbordet og påvirke beslutningene, eller å markere en tydelig egen profil?
For KrF er det ikke nødvendigvis noen motsetning. Men for velgerne kan det være vanskelig å se hvor partiets fingeravtrykk faktisk finnes.
Den vanskelige rollen
KrF har dessuten vært klart minst i koalisjonen.
Høyre har hatt ordføreren og satt den overordnede kursen. FrP har markert seg i flere profilerte saker, mens Venstre har hatt en tydelig rolle i blant annet kultur- og utviklingspolitikken.
Det har gjort det vanskelig for KrF å få oppmerksomhet om egne saker.
Samtidig er det nettopp dette som er prisen mange små samarbeidspartier betaler for å få innflytelse.
Lever farlig
KrFs styrke er også partiets største svakhet.
Den trofaste velgermassen har vært stor nok til å sikre ett mandat gjennom seks valg på rad.
Men den har aldri vært særlig mye større.
Når oppslutningen ligger rundt 2,5 prosent, finnes det få sikkerhetsmarginer. En beskjeden tilbakegang kan være nok til at partiet mister representasjonen i kommunestyret.
Extraavisens vurdering
KrF har vist en imponerende evne til å overleve i lokalpolitikken. Mens andre småpartier har kommet og gått, har KrF beholdt sin plass gjennom mer enn to tiår.
Spørsmålet ved årets valg er derfor ikke om partiet kan bli stort.
Spørsmålet er om KrF nok en gang klarer det partiet har gjort til sin spesialitet: å mobilisere akkurat mange nok velgere til å beholde det ene mandatet.
