To av tre kommunestyrerepresentanter ønsker mer samarbeid mellom kommunene. Men når små kommuner sliter med å løse oppgavene sine, er det stor uenighet om løsningen er samarbeid eller kommunesammenslåing.
Det viser en ny undersøkelse som Norgesbarometeret har gjennomført for Samfunnsbedriftene blant 1203 kommunestyrerepresentanter fra hele landet.
Hele 68 prosent av de folkevalgte mener at kommunen deres bør samarbeide mer med andre kommuner i årene som kommer. Bare tre prosent ønsker mindre samarbeid, mens 29 prosent mener omfanget bør være omtrent som i dag.
Ønsket om mer samarbeid har flertall blant representanter fra samtlige politiske partier og i kommuner av alle størrelser.
Men når spørsmålet dreier seg om kommunesammenslåing, blir bildet et annet.
Småkommunene sier nei til sammenslåing
Når kommunene mangler kapasitet og kompetanse til å løse lovpålagte oppgaver, mener 49 prosent av de spurte at mer samarbeid er den beste løsningen.
36 prosent foretrekker kommunesammenslåing, mens ni prosent mener små kommuner bør få færre oppgaver enn større kommuner.
Forskjellene mellom små og store kommuner er betydelige.
I kommuner med færre enn 5000 innbyggere foretrekker 62 prosent mer samarbeid, mens bare 19 prosent ønsker sammenslåing.
Blant representanter fra kommuner med over 20.000 innbyggere mener derimot 53 prosent at kommunesammenslåing er den beste løsningen når småkommunene mangler kapasitet og kompetanse.
Det er også store politiske forskjeller. Blant Høyres representanter foretrekker 74 prosent kommunesammenslåing, mens 76 prosent av Senterpartiets representanter ønsker mer samarbeid.
Helseutvalg vil ha større kommuner
Resultatene kommer samtidig som Helsereformutvalget har tatt til orde for at små kommuner må slå seg sammen for å kunne håndtere framtidens helse- og omsorgstjenester.
Utvalget mener at interkommunalt samarbeid ikke nødvendigvis er tilstrekkelig forpliktende til å erstatte sammenslåinger.
Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener imidlertid at kommunene kan løse mange av utfordringene gjennom mer samarbeid.
– Lokalpolitikerne har forstått alvoret. Mange kommuner sliter allerede med å levere de tjenestene loven krever, og det blir ikke lettere. De folkevalgte vil løse det ved å samarbeide mer. Da må samarbeidet ha tydelig ansvar og være rettslig forpliktende for dem som deltar, sier Brevik.
Beredskap på topp – skole og barnehage på bunn
Undersøkelsen viser også hvilke områder lokalpolitikerne ønsker mer samarbeid om.
Øverst på listen kommer beredskap, som 66 prosent ønsker økt samarbeid om. Deretter følger IKT og digitalisering med 54 prosent.
Også brann og redning, renovasjon, administrative tjenester, barnevern, plan- og byggesaker samt vann og avløp er områder hvor mange ønsker mer samarbeid.
Derimot er interessen langt mindre når det gjelder skole og barnehage.
Bare ni prosent ønsker mer samarbeid om skole, mens fire prosent svarer barnehage.
Kommunal- og distriktsdepartementet har foreslått endringer i kommuneloven som skal gjøre det lettere for kommuner å samarbeide bredere, også om skole, barnehage og helse.
Samfunnsbedriftene mener undersøkelsen viser at dette ikke er områdene lokalpolitikerne først og fremst ønsker å prioritere.
Større fagmiljøer viktigere enn innsparing
Det er heller ikke nødvendigvis økonomiske besparelser som er den viktigste begrunnelsen for økt samarbeid.
63 prosent av de folkevalgte peker på større og sterkere fagmiljøer som en viktig fordel, mens 58 prosent trekker fram mer effektiv ressursbruk og lavere kostnader.
Brevik mener det er viktig å se utover de rene økonomiske gevinstene.
– Mange forventer at samarbeid skal spare penger. Det skjer ganske ofte, men det er ikke hovedgevinsten. Den viktigste gevinsten er robuste tjenester og større fagmiljøer som gjør det lettere å rekruttere, sier han.
Nesten halvparten av representantene mener dessuten at befolkningsutviklingen i stor eller svært stor grad vil gjøre økt samarbeid nødvendig i løpet av de neste ti årene.
Vil ha forpliktende samarbeid
Samfunnsbedriftene mener interkommunale selskaper og andre former for forpliktende samarbeid kan bidra til å sikre gode kommunale tjenester uten at kommunene nødvendigvis må slås sammen.
Slike løsninger er allerede vanlige innen blant annet renovasjon, vann og avløp, brann og redning og IKT.
Undersøkelsen ble gjennomført i september 2026. Den ble sendt til 8378 kommunestyrerepresentanter, og 1203 representanter fra 315 kommuner svarte. Den oppgitte feilmarginen for hele utvalget er inntil tre prosentpoeng.
