Planene om å utvide Engadalen deponi møter økende motstand. Kritikere frykter større naturinngrep, mer tungtrafikk og at et midlertidig deponi gradvis blir et permanent industripreget område i Hakadal.
Planene om å utvide deponiet i Engadalen i Nittedal møter økende skepsis. Nå advarer kritikere mot større naturinngrep, mer tungtrafikk og risiko for at et midlertidig massedeponi gradvis blir et permanent industripreget område.
Det skal utarbeides detaljregulering for en utvidelse av deponiet, men allerede før planarbeidet er i gang for fullt, peker flere på hvilke konsekvenser en videre utbygging kan få for natur, lokalmiljø og framtidig arealbruk i Hakadal.
Et av hovedargumentene mot utvidelsen handler om naturinngrep.
Engadalen ligger i et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, og motstandere frykter at stadig større deler av naturen bygges ned gjennom det de beskriver som «bit-for-bit-utbygging».
Kritikere mener hver enkelt utvidelse kan framstå begrenset isolert sett, men at summen over tid blir betydelig.
Til slutt sitter man igjen med et helt annet landskap enn det som opprinnelig lå der, er et argument som går igjen blant skeptikerne.
Bekymringen handler ikke bare om tap av naturområder, men også om konsekvenser for biologisk mangfold, dyreliv og friluftsinteresser i området.
Bekymret for tungtrafikk
En utvidelse av deponiet vil også kunne føre til økt tungtrafikk gjennom deler av Nittedal.
Flere frykter flere lastebiler på veiene, mer støy, støv og dårligere trafikksikkerhet for naboer og myke trafikanter.
Særlig lokalt er det reaksjoner på at store mengder masser fra byggeprosjekter i Oslo-regionen transporteres til Nittedal.
Kritikere mener kommunen i praksis tar miljøbelastningen, mens gevinstene tilfaller utbyggingsprosjekter andre steder.
Et annet argument som trekkes fram er frykten for at deponiet gradvis blir mer permanent.
Historisk har flere massedeponier startet som tidsbegrensede løsninger, men senere blitt utvidet flere ganger.
Derfor stiller motstandere spørsmål ved hvor grensen egentlig går.
Når er området ferdig utfylt? Og blir dette i realiteten et permanent inngrep? er spørsmål flere ønsker svar på før planprosessen går videre.
Advarer mot forurensning
Selv om deponiet håndterer masser som er godkjent etter gjeldende regelverk, finnes det også bekymringer knyttet til miljø og forurensning.
Blant temaene som trekkes fram er:
- mulig avrenning til bekker og grunnvann,
- støvplager,
- støy,
- og usikkerhet rundt langtidseffekter.
Statsforvalteren har tidligere stilt krav til overvåking av blant annet vannhåndtering og støv ved anlegget.
NOAH har tidligere vist til at området etter endt drift kan tilbakeføres som nytt jordbruksareal.
Kritikere stiller likevel spørsmål ved om nye utfylte områder faktisk vil få samme kvalitet som naturlig jordbruksmark og naturområder.
Samtidig mener flere at Nittedal står foran viktige valg om hvordan kommunen skal vokse i framtiden.
Når kommunen allerede er under press fra boligbygging, samferdsel og næringsutvikling, må man være forsiktig med å binde opp enda større arealer til deponivirksomhet, mener motstanderne.
Kan bli krevende politisk sak
Detaljreguleringen for Engadalen kan dermed bli en krevende politisk sak i tiden framover.
På den ene siden står behovet for håndtering av overskuddsmasser i Oslo-regionen. På den andre siden står spørsmål om natur, lokalmiljø, trafikk og hva slags arealbruk Nittedal skal prioritere i framtiden.
For mange handler debatten derfor om mer enn bare et deponi.
Den handler også om hvor mye natur kommunen er villig til å ofre – og hvem som skal ta belastningen for veksten i regionen.
