Ingen norske kommuner oppfyller alle lovpålagte krav til klimaberedskap. Det viser en ny rapport fra Menon Economics. For en vekstkommune som Nittedal, med økende utbyggingspress, flere ekstremværhendelser og store investeringer i vann- og avløpsnettet foran seg, er funnene et varsku om utfordringene som venter.
Ingen norske kommuner oppfyller alle lovpålagte krav innen sikkerhet og beredskap i teknisk sektor. Det viser en ny rapport fra Menon Economics, utarbeidet på oppdrag for ingeniørorganisasjonen NITO.
Rapporten retter særlig søkelyset mot kommunenes arbeid med vannforsyning, avløp, arealplanlegging og byggesaksbehandling – områder som blir stadig viktigere i takt med klimaendringene.
For Nittedal er problemstillingen høyaktuell.
Kommunen vokser raskt, samtidig som den skal håndtere hensynet til jordvern, naturverdier og økt risiko for flom og overvann. Nitelva renner gjennom kommunen, og flere områder er sårbare for kraftig nedbør og overvannsproblemer.
– Denne rapporten viser at innbyggere over hele landet lever med en klimaberedskap som ikke er god nok. Det er alvorlig, og det haster å gjøre noe med det, sier NITO-president Kjetil Lein.
Små kommuner kommer dårligst ut
Rapporten viser at kommuner med færre enn 20.000 innbyggere generelt har størst utfordringer med å oppfylle lovkravene.
Nittedal har passert denne grensen, men deler likevel mange av utfordringene som rapporten peker på. Presset på arealene øker, samtidig som kommunen må planlegge for mer ekstremnedbør, sikre vannforsyningen og vedlikeholde en aldrende teknisk infrastruktur.
Særlig innen plan- og byggesaksbehandling er utfordringene store nasjonalt. Her oppfyller kommunene i gjennomsnitt bare 58 prosent av lovkravene.
Milliardbehov i vann- og avløpssektoren
De siste årene har innbyggerne flere steder på Østlandet opplevd kraftigere regnskyll, overvann og økt risiko for flom. Forskere forventer at slike hendelser vil bli både hyppigere og mer intense i årene som kommer.
Nettopp derfor mener NITO at kommunene må styrke sin beredskap før krisene oppstår.
Rapporten viser at kommuner som allerede har opplevd alvorlige naturhendelser ofte er bedre forberedt enn andre.
– Det er alvorlig dersom kommunene må oppleve en krise før god beredskap kommer på plass, sier Lein.
En av de største utfordringene handler om vann og avløp. På landsbasis er investerings- og vedlikeholdsbehovet anslått til over 400 milliarder kroner fram mot 2045.
Også i Nittedal vil oppgraderinger av ledningsnett, overvannshåndtering og tekniske anlegg kreve betydelige investeringer i årene fremover.
Samtidig peker rapporten på mangel på teknisk kompetanse som en utfordring. Mange kommuner sliter med å rekruttere nok ingeniører til å planlegge, drifte og videreutvikle kritisk infrastruktur.
Etterlyser sterkere satsing
NITO mener staten må bidra mer dersom kommunene skal klare å møte utfordringene.
Organisasjonen tar til orde for økt finansiering av forebyggende klimatiltak, bedre rekruttering av ingeniører til kommunal sektor og mer interkommunalt samarbeid om vann- og avløpstjenester.
For Nittedal, som både skal vokse og samtidig håndtere konsekvensene av et våtere og villere klima, kan rapporten bli en påminnelse om at klimatilpasning ikke lenger handler om framtiden – men om beslutninger som må tas i dag.
