De nittedølske pønkheltene i The Oxydants gir seg ikke. Nettopp ferdige med sin deltakelse på hyllestplate til Per Bergersen, er de i gang med ny plate. Men først skal en del konserter gjøres unna.
The Oxydants beskriver seg selv punk’n roll. Eller glam pønk uten glam, men med øl i stedet. Denne skribent mener de med tiden har blitt et knallbra rockeband, så får andre krangle om hva slag stil de spiller.
Men uansett, på fredag var det Vålerenga som fikk sin dose med oksydanter. Enga Pub fungerte denne kvelden som «apotek», der delte ut oksydanter i bøtter og spann.
Bandet delte denne kvelden scene med Bud Spencer Country Explotion – et band innen countrysjangeren som vi lar passere i stillhet. Det var The Oxydants vi var kommet for å se, i likhet med de fleste virket det som, og bandet leverte – til publikums høylydte glede.
Bandet trøkket i gang med «It takes a villain» og så seg ikke tilbake. Her gikk det slag i slag med «slagere» som «Valley of doom» og «I don’t care», «Even in the summer», «Should I creep» med flere , alt levert i et øs av fengende riff. Etter 10 låter var det slutt, låta «Fucked up world» fikk være kveldens siste. Denne låta virker dessverre å være en passende kommentar til verden av i dag.
At det var The Oxydants» de fleste var kommet for å høre, ble tydelig da de gikk av scenen. Antallet på gulvet foran scenen sank dramatisk da de gikk på scenen. Neste gang bandet spiller på et sted nær deg, møt opp og hør på et av Norges beste rockeband. Kanskje de da også tar låta «Jobbevise» som de gjør sammen med Pink Dirt på hyllestplata til Per Bergersen?