Den norske regjeringen må konsekvensutrede globale klimaeffekter før de kan åpne nye oljefelt, for å unngå å bryte menneskerettighetene. Det sier Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, som i dag avsa den endelige dommen i saken som Greenpeace og Natur og Ungdom først anla mot staten i 2016.
Saken som nå har fått sin avslutning i og med dommen fra EMD, er det som betehnes som Klimasøksmål I og har sin bakgrunn i et regjeringsvedtak fra 2016. I 2016 vedtok regjeringen å tildele nye oljelisenser i Barentshavet sør og sørøst gjennom 23. konsesjonsrunde. Miljøorganisasjonene Greenpeace Norden og Natur og Ungdom mente at vedtaket var i strid med Grunnlovens § 112, som sikrer retten til et sunt miljø, at saksbehandlingsreglene som gjelder for slike lisenstildelinger var brutt blant annet fordi tillatelsene ikke tok hensyn til Norges klimaforpliktelser, og dessuten at tillatelsene representerte brudd på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Besteforeldrenes Klimaaksjon og Naturvernforbundet gikk etter hvert inn som partshjelpere i saken. Advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg representerte miljøorganisasjonene i retten.
Da miljøorganisasjonene tapte i Høyesterett i desember 2020, brakte organisasjonene saken videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.\, som nå altså har kommet med sin avgjørelse.
I dommen fastslår EMD Norge ikke brøt menneskerettighetene da de delte ut letelisenser for olje og gass i Barentshavet. Dette fordi Norge plikter å utrede klimaskadene på et senere tidspunkt: Når selskapene søker om å få godkjent nye oljefelt. Det vil få konsekvenser, mener Natur og Ungdom.
– Dommen er et stort skritt kampen mot klimaendringer, og vil ha betydning over hele verden. Regjeringen kan ikke fortsette å la oljeselskapene slippe unna å vurdere klimaskadene nye olje- og gassfelt vil føre til, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Hennes kollega i Greenpeace, Frode Pleym, følger opp. Pleym sier i en uttalelse at det er en lettelse å se at EMD forstår det vitenskapen har vist oss lenge, nemlig at nye olje- og gassfelt truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Staten plikter å utrede konsekvensene av økte klimaendringer før staten tillater ny oljefelt.
Ikke uventet er de to miljøorganisasjonenes motpart, regjeringsadvokat Henriette Busch, av en annen oppfatning. Hun uttaler til nettavisen Rett24 at petroleumsvirksomheten i Norge allerede er sterkt regulert, og at konsekvensutredninger på PUD stadiet (plan for produksjon og utvikling) dekker klimautslipp fra forbrenning. “Det foreligger ikke et strukturelt problem i det norske systemet, og Norge har ikke brutt menneskerettighetene ved å tillate ved å åpne nye oljefelt for letevirksomhet.
Ikke slutt ennå
Selv om EMD nå har kommet med en avgjørelse, betyr ikke det at retten er ferdig med saker som angår oljeutvinningen. Søksmålene de to miljøorganisasjonene har anlagt mot staten kan betegnes som henholdsvis Miljøsøksmål II og II.
Saken som nå er avgort i EMD, dreier seg om Miljøsøksmål I. Miljøsøksmål II, som fortsatt verserer i det norske rettssystemet, drier seg om utbyggingen av de tre oljefeltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving. Her mener organisasjonene at tillatelser er gitt uten tilstrekkelig vurdering av de globale klimakonsekvensene.
Her tapte staten i tingretten, men har etterpå fått Aker BP og Equinor til å utføre tilleggsutredninger. Hvorvidt disse er tilstrekkelige, er fortsatt omstridt, og vil bli avgjort av retten.
