Vladimir Putin har planlagt dette lenge, men først denne uken tok han det avgjørende steget.
Uten forvarsel har Russland begynt å blokkere WhatsApp og Telegram – landets to mest brukte meldingstjenester. Dette er nok et skritt på veien mot det Kreml i årevis har arbeidet for: å bygge et «suverent internett» – altså å koble russere fra resten av verden for å begrense ytringsfriheten ytterligere.
For øyeblikket er appene utilgjengelige for rundt 63 prosent av befolkningen, omtrent 93 millioner mennesker. Den offisielle forklaringen er at plattformene har blitt hovedinngangsporten for svindlere. Den eneste måten å bruke dem på nå, er ved hjelp av en VPN – et system som lar brukeren koble seg til internett via en server i et annet land og dermed omgå blokkeringen. Men VPN fungerer ikke alltid, og selv om myndighetene ennå ikke har klart å forby dem helt, advarer eksperter om at de vil bli stadig mer begrenset.
Ifølge digitalrettighetsaktivisten Sarkis Darbinian var stengingen av WhatsApp «bare et spørsmål om tid» fordi appen «ikke passer inn i planene for internett-suverenitet». WhatsApp eies av Meta, som er klassifisert som en ekstremistisk organisasjon i Russland etter å ha nektet å dele brukerdata med sikkerhetstjenestene. Facebook og Instagram har allerede vært blokkert lenge. Telegram, selv om den eies av en russisk forretningsmann, er «svært irriterende» for myndighetene fordi man der kan finne «alt som er forbudt på det offisielle internettet».
Max – etterretningens drøm
Tidspunktet for blokkeringen er ikke tilfeldig. Den russiske regjeringen har nettopp lansert sin egen meldingstjeneste, kalt «Max». Kampanjen for å påtvinge russerne appen har vært massiv. Siden 1. september har alle nye telefoner fått Max forhåndsinstallert, og appen er ment å bli et krav for tilgang til offentlige tjenester. I enkelte regioner blir statsansatte tvunget til å reklamere for den, og til og med familier til savnede russiske soldater har blitt pålagt å installere den for å kunne identifisere likene.
Likevel møter tiltaket sterk motstand. Flere meningsmålinger viser at 70 prosent av russerne er imot blokkeringen av Telegram og WhatsApp, mens bare 34 prosent sier de er villige til å laste ned Max. Innføringen av appen i skoler har variert, men enkelte universiteter truer nå med utvisning dersom studenter nekter å bruke den. Denne uken beskyldte rektor ved Polzunov statlige høyskole i Jekaterinburg studenter som nektet å laste ned appen for å «sabotere undervisningen».
Mange frykter at appen får tilgang til all mobilinformasjon uten samtykke. Forskere fra menneskerettighetsorganisasjonen «RKS Global» har analysert appen og konkludert med at den foreløpig ikke overvåker enhetene direkte. Likevel advarer de om at dette kan endre seg, og anbefaler å unngå å sende «konfidensiell korrespondanse eller sensitive dokumenter» via Max. Appen har «betydelig overvåkingspotensial», skriver de, og «myndighetene kan få tilgang til all informasjon og kommunikasjon i sanntid». Med andre ord: etterretningstjenestene, som FSB, kan når som helst hente ut samtaler fra brukernes telefoner.
Fra svartelister til hvitelister
Ifølge aktivister er Kremls endelige mål å «tie enhver samtale om sensitive temaer». Darbinian beskriver situasjonen som et «digitalt gulag» preget av «total kontroll over den digitale sfæren» og advarer mot etableringen av såkalte «hvitelister».
Til nå har Russland operert med «svartelister», der sensurorganet Roskomnadzor systematisk blokkerer nettsteder – over en million så langt. En hviteliste derimot, som i land som Iran, tillater kun tilgang til utvalgte sider godkjent av myndighetene.
Russiske myndigheter har benyttet de hyppige internettutfallene etter ukrainske droneangrep til å teste ut slike hvitelister – der blant annet Max er inkludert. Denne uken, etter tre dager uten internett i Krasnodar, oppfordret byens ordfører innbyggerne til å laste ned Max for å kunne kommunisere med familie og venner.
Og dette er bare begynnelsen. Dumaen har allerede advart om at målet i løpet av få år er at ingen skal kunne surfe anonymt på internett. Hele regimet styrer nå målbevisst mot det som mange kaller et «digitalt gulag».
