Nittedal kommune sliter fortsatt med sviktende skatteinntekter. Den siste økonomirapporten viser at kommunen nå forventer å få inn rundt 18 millioner kroner mindre i skatt enn opprinnelig budsjettert. Samtidig bidrar innsparinger i kommunens tjenesteområder til å holde økonomien i balanse.
Extraavisen har tidligere omtalt usikkerheten rundt skatteinngangen i Nittedal. Nå viser kommunens tertialrapport for årets åtte første måneder at utfordringene fortsetter.
Ifølge kommunedirektør Adelheid Buschmanns rapport forventes skatteinntektene i 2026 å ende på rundt 1,195 milliarder kroner. Det er om lag 18,2 millioner kroner mindre enn det kommunestyret la til grunn da årets budsjett ble vedtatt.
Kommunen peker blant annet på omleggingen av inntektssystemet som en årsak til at skatteinntektene har vært vanskelige å beregne og periodisere.
Også eiendomsskatten svikter
Det er ikke bare den ordinære skatteinngangen som ligger under budsjett.
Etter at to av årets tre terminer med eiendomsskatt er fakturert, forventer kommunen at inntektene blir rundt 2,3 millioner kroner lavere enn budsjettert.
Samtidig foreslås det en justering på 14,7 millioner kroner i inntektsutjevningen som følge av den endrede skatteprognosen.
Den samlede virkningen på kommunens inntekter blir derfor mindre enn reduksjonen i skatteinntektene isolert sett.et en justering på 14,7 millioner kroner i inntektsutjevningen som følge av den endrede skatteprognosen.
Inntektsutjevningen bidrar til å kompensere for deler av skattesvikten.
Sparer penger på driften
Til tross for inntektssvikten viser tertialrapporten at kommunen har klart å holde utgiftene under kontroll.
Ved utgangen av august hadde kommunens tjenesteområder samlet brukt 14,3 millioner kroner mindre enn budsjettert.
Helse og velferd hadde et mindreforbruk på 11,3 millioner kroner, mens oppvekst og utdanning hadde brukt 9,5 millioner kroner mindre enn budsjettert så langt i år.
Samtidig hadde miljø og samfunnsutvikling et merforbruk på 7,3 millioner kroner.
Kommunens arbeid med lederdrevet omstilling har ifølge rapporten gitt tiltak med en beregnet årlig effekt på 13,4 millioner kroner i 2026.
Kommunedirektøren trekker fram innsatsen fra ledere og ansatte som en viktig forklaring på den positive utviklingen i driften.
Overskuddet kan forsvinne
Første tertial viste kommunen et negativt netto driftsresultat på 10,1 millioner kroner. Etter årets åtte første måneder er dette snudd til et positivt resultat på 2,7 millioner kroner.
Den oppdaterte årsprognosen, inkludert foreslåtte budsjettendringer, viser et positivt netto driftsresultat på 15 millioner kroner. Opprinnelig var det budsjettert med 24,3 millioner kroner.
Men heller ikke dette resultatet blir nødvendigvis stående.
Kommunestyret har allerede vedtatt å øke rammen til veivedlikehold, finansiert gjennom bruk av disposisjonsfondet. Denne endringen er foreløpig ikke innarbeidet i tertialrapporten.
Ifølge kommunedirektøren vil justeringen føre til at det forventede netto driftsresultatet for 2026 blir null.
Krevende år i vente
Selv om kommunen har fått bedre kontroll over driftsutgiftene, understreker kommunedirektøren at de økonomiske utfordringene langt fra er over.
Strammere kommuneøkonomi, endringer i befolkningssammensetningen, økende investeringsbehov og konkurranse om arbeidskraften trekkes fram som utfordringer i årene som kommer. I tilegg har det styrende flertallet lovet velgerne å kutte i eiendomsskatten.
Som Extraavisen skrev tidligere denne uken, konstaterte kommunedirektøren at hjelp fra sentrale myndigheter ser det dårlig ut med. Kommunedirektøren mener derfor at arbeidet med å begrense kostnadsveksten og omstille tjenestene må fortsette.
Tertialrapporten skal behandles i hovedutvalgene i oktober, før den kommer til formannskapet 19. oktober og kommunestyret 26. oktober.
Den økonomiske utviklingen danner samtidig et viktig bakteppe når kommunedirektøren senere i oktober legger fram sitt forslag til budsjett for 2027.
