Denne saken her er verd å dvele litt ved. Det britiske selskapet, Go Ahead, forlater nå Norge, og kritiserer samtidig norske myndigheter for for å være negative til private aktører, mangle en tydelig visjon, og for manglende forutsigbarhet.
Talepunktet om manglende forutsigbarhet for næringslivet, blir hyppig brukt når regjeringer tar avgjørelser som kan få negative konsekvenser for bedrifter, som for eksempel beskatning. Å få regjeringa til å framstå irrasjonelle og uforutsigbare, er en strategi brukt av både næringsaktører og høyresida for å påvirke politikken som føres, og gjøre det vanskelig for regjeringa å gjennomføre sin politikk.
Go Ahead har imidlertid vært utmerka klar over at konkurranseutsettinga og oppsplittinga av jernbanen i Norge, var en svært kontroversiell reform banket gjennom av Solberg-regjeringa under sterkt press fra EU. Partipolitisk var landet delt i midten, fagforeninger var sterke motstandere av reformen, og den hadde svak støtte i befolkningen. Når ei regjering tvinger gjennom en slik reform på tross av sterk motstand, burde selvsagt Go Ahead tatt høyde for at ting høyst sannsynlig vil endre seg dersom man får et nytt politisk flertall, i stedet for å forvente forutsigbarhet.
Det finnes imidlertid en aktør i norsk politikk som forsøker å forhindre en hver form for tilbakerulling av markedsliberale reformer, EU, og ESA har derfor åpnet sak mot Norge i forbindelse med at regjeringa direktetildelte Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen til det statlige selskapet, Vy, i stedet for å kjøre en ny anbudskonkurranse. EUs portvokterrolle overfor markedliberale reformer, er et alvorlig problem ved unionen. Det både låser medlemmers politiske handlingrom betydelig, og har tvunget medlemslanda til å innføre en rekke omstridte reformer med svak oppslutning i befolkningen.
Artig nok har politikerne fra høyresida beskyldt regjeringa for å drive «ideologisk kamp» som vil gjøre tilbudet dyrere og dårligere for kundene. Som om ikke konkurranseutsettinga og oppsplittinga av jernbanen handla om ideologi! Disse reformene ble banket gjennom på tross av sterk motstand, og advarsler om utfordringer andre land, som for eksempel Storbritannia, hadde opplevd etter at jernbanen ble lagt ut på anbud. Og nå sitter vi altså med fasiten etter at reformen har fått virket i et tiår, og det er nettopp store problemer punktlighet og kanselleringer samtidig som prisene for tog på ingen måte har stupt. For ikke å snakke om den eksplosjonen av kostnader til ledelse og administrasjon som reformen har medført. Allikevel tviholder altså høyresida og EU på samme løsning, ikke basert på fakta, men nettopp – ideologi.
Sterke meninger? Del dem med andre!
Følg Extraavisen på facebook!
