Denne saken er både interessant og svært skremmende. Saken viser tydelig de mest alvorlige konsekvensene av å konkurranseutsette offentlige tjenester.
En rekke sårbare barn har altså blitt plassert i barnevernsinstitusjoner kontrollert av kriminelle. Hele 16 institusjoner på østlandet kan knyttes til kriminelle nettverk. Disse kan igjen ha blitt brukt til å rekruttere sårbare barn som har vært under barnevernets omsorg, blant annet gutten som sprengte en håndgranat i Oslo.
Dette er på ingen måte noe nytt, men har foregått over lenger tid i Sverige. Nå viser det seg at vi har fått «svenske tilstander» også i våre norske velferdstjenester. Velferdsstaten vår har altså blitt brukt til å finansiere kriminell virksomhet, og rekruttere barn til disse nettverkene. Hvordan har dette kunnet skje? Jo, disse aktørene har konkurrert ut andre aktører gjennom anbudskonkurranser som ofte vektlegger pris. Samtidig har tilsynsmyndighetene på ingen måte hatt tilstrekkelig med midler og kompetanse til å avdekke forholdene.
Det er fortsatt få som ønsker å kommentere saken til Klassekampen da rapporten er hemmelighetsstempla, men Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier følgende:
«Vi har satt i gang en rekke prosesser på grunnlag av de foreløpige funnene. Barna i barnevernet skal være trygge, og pengene skal brukes på dem. Useriøse og kriminelle aktører har ingenting i barnevernet å gjøre (…) Vi skal snu alle steiner for å unngå at de etablerer seg i sektoren og for å avdekke og stanse dem som allerede er der.»
Så er dette problem som kun handler om kriminelle aktører som utnytter rause norske velferdsordninger? Nei, på ingen måte. Avstanden mellom de kriminelle nettverkene og andre aktører i velferdstjenestene våre, er ikke nødvendigvis så stor. Her finner man et spekter av aktører, og det er ikke mer enn en måned siden VG meldte at Bufetat hadde politianmeldt Næromsorg AS da selskapet var mistenkt for å ha forfalsket dokumenter og gitt uriktige opplysninger til staten. Dette var heller ikke første godkjenninga Næromsorg AS hadde mista, men allikevel fikk de altså fortsette drifta av en såpass viktig tjeneste.
Dette betyr selvsagt ikke at offentlige barnevernsinstitusjoner er feilfrie. Det er de på ingen måte. Kommersiell drift av viktige tjenester innfører imidlertid ytterligere en problematisk dimensjon, profittmotivet, noe som er særlig alvorlig når det handler om omsorgstjenester. Profittmotivet gjør det attraktivt for kriminelle nettverk å drive barnevernstjenester for å finansiere annen virksomhet, eller for globale konserner å drive barnevernstjenester for å skaffe utbytte til aksjonærene, uten særlig med tanke på barna som dette handler om.
Det er på tide å stenge for muligheten for å hente profitt ut av våre velferdstjenester. Skattepengene våre skal gå tilbake til innbyggerne, og hverken til omsorgskonserner eller kriminelle nettverk. Dette vil på ingen måte tømme landet vårt for alternative tilbud til våre offentlige tjenester. Det er bare å se på skolene våre der muligheten for utbytte er langt strengere regulert.
Sterke meninger? Del dem med andre!
