Barn og elever må få bedre tilgang til bøker dersom lesegleden og leseferdighetene skal styrkes. Utdanningsforbundet vil ha velfungerende bibliotek på alle skoler og bedre boksamlinger i barnehagene.
Utdanningsforbundet har sendt sine innspill til den regjeringsoppnevnte Lesekommisjonen, som skal komme med sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i januar 2027.
Forbundet mener bedre tilgang til variert litteratur må stå sentralt dersom man skal få flere barn og unge til å lese.
Foto: Stig Marlon Weston/Utdanningsforbundet
– For å øke lesegleden og leseferdighetene må barnehager og skoler ha tilgang på variert litteratur og lærere med nok tid, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
Vil ha bibliotek på alle skoler
Et av forslagene er at alle skoler skal ha et velfungerende skolebibliotek med utdannet skolebibliotekar.
Bibliotekene må ifølge forbundet inneholde et variert utvalg av både skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier.
Røsvoll understreker at et skolebibliotek må være mer enn et rom med bøker.
– Derfor støtter vi en satsing på skolebibliotek som kan tilby variert lesestoff som kan engasjere barn og elever med ulike språk, forutsetninger og interesser.
Også barnehagene må få penger til å bygge opp og vedlikeholde gode boksamlinger.
– I barnehagene er bøker forbruksvare, noen blir bokstavelig talt spist opp, humrer Røsvoll.
Lesing handler om mer enn ferdigheter
Utdanningsforbundet mener barnehager og skoler må være steder hvor bøker og lesing har en naturlig plass i hverdagen.
Samtidig advarer forbundet mot å redusere lesing til bare et spørsmål om målbare ferdigheter.
– Ikke bare for å fremme leseferdigheter med betydning for den enkeltes framtidige liv som samfunnsborger, men fordi litteratur beriker livet og kan bidra til å skape mening her og nå, sier Røsvoll.
For de yngste mener forbundet det må finnes både bøker og tid til høytlesning, slik at barna får anledning til å utforske litteraturen.
Vil gi lærerne tid og frihet
Utdanningsforbundet trekker også fram lærernes kompetanse.
Forbundet mener lærernormen i skolen må beholdes, samtidig som det må utdannes og ansettes flere barnehagelærere.
Men kompetansen har begrenset verdi dersom lærerne ikke får tid til å bruke den, mener Røsvoll.
Han advarer mot detaljerte krav om bestemte lesemetoder og mener lærerne selv må få avgjøre hvordan leseaktivitetene best gjennomføres.
– Lærerne kjenner barne- eller elevgruppa si. Å ha et rikt tilfang av bøker og gode rammer for å skape varierte leseaktiviteter, er langt viktigere enn å bli pålagt metoder eller tiltak for hvor mye, når og hvordan det bør leses, sier han.
Foreldrene har også et ansvar
Samtidig understreker Utdanningsforbundet at barnehagene og skolene ikke kan bære ansvaret for barnas lesing alene.
Leselysten begynner hjemme, mener forbundet.
– Vi oppfordrer sterkt til å lese for barna og følge opp lesingen i hjemmet når barnet knekker lesekoden, sier Røsvoll.
Forbundet trekker også fram folkebibliotekene som viktige arenaer og mener gode lokale barneavdelinger gjør det mulig for barn å bli kjent med biblioteket tidlig.
Etterlyser flere samiske bøker
Utdanningsforbundet ber dessuten om mer litteratur på samiske språk.
Forbundet ønsker økte ressurser til oversettelse, produksjon og trykking av bøker på de tre offisielle samiske språkene, og ber Lesekommisjonen se på hvordan samisk litteratur behandles i innkjøpsordningene.
Lesekommisjonen består blant annet av lærere, skoleledere, lærerutdannere og forfattere. Kommisjonens anbefalinger skal etter planen overleveres til Kunnskapsdepartementet i januar neste år.
