328 personer har trygghetsalarm i Nittedal. Samtlige betaler egenandel. Samtidig opplyser kommunen at ingen av dem har alarmen som en del av et nødvendig helse- og omsorgstjenestetilbud. Det står i sterk kontrast til Statsforvalterens generelle vurdering av hvordan trygghetsalarmer normalt skal behandles.
Extraavisen skrev tidligere i august om Nittedal kommunes praksis med egenbetaling for trygghetsalarm.
Kommunen krever i 2026 en månedlig egenandel på 245 kroner for husstander med inntekt inntil 2 G og 550 kroner for husstander med inntekt over 2 G.
Etter at saken ble tatt opp politisk av Rødt, har administrasjonen nå redegjort for hvordan kommunen praktiserer ordningen.
Svaret inneholder flere interessante opplysninger.
Alle betaler
Tall administrasjonen tidligere har lagt fram for Hovedutvalget for oppvekst og velferd viser at 328 personer har trygghetsalarm i Nittedal.
På spørsmål om hvor mange som betaler egenandel, og hvor mange som har alarmen som en del av et nødvendig helse- og omsorgstjenestetilbud, svarer administrasjonen at alle betaler.
Ingen av de 328 brukerne er ifølge kommunen vurdert til å ha trygghetsalarmen som en del av et nødvendig helse- og omsorgstjenestetilbud.
Det innebærer i praksis:
328 har trygghetsalarm.
328 betaler egenandel.
0 har ifølge kommunen alarmen som del av et nødvendig helse- og omsorgstjenestetilbud.
Statsforvalteren: De aller fleste tilfeller
Det interessante er hvordan dette forholder seg til Statsforvalterens presisering av regelverket.
I en orientering 29. desember 2025 understreket Statsforvalteren at kommunene må foreta «konkrete og reelle vurderinger» av den enkelte brukers behov.
Statsforvalteren skriver samtidig at trygghetsalarm «i de aller fleste tilfeller» vil bli tildelt som en helse- og omsorgstjeneste det ikke kan kreves egenbetaling for.
Blant eksemplene Statsforvalteren trekker fram, er fallfare og behovet for å kunne tilkalle hjelp utenom ordinære besøk fra hjemmetjenesten.
Tilfellene hvor trygghetsalarm bare er et servicetilbud som kommunen kan kreve betaling for, antas ifølge Statsforvalteren å være relativt sjeldne.
Kommunen viser også til fall
Nittedal kommune opplyser i sitt svar at trygghetsalarm er et «trygghetsskapende tiltak», og at alarmen blant annet kan benyttes for å tilkalle hjelp ved fall og forverret helsetilstand.
Kommunen mener likevel at trygghetsalarm slik tjenesten praktiseres i Nittedal, ikke er en lovpålagt eller nødvendig helse- og omsorgstjeneste.
Kommunen viser blant annet til at alarmen ikke erstatter andre tjenester.
Administrasjonen skriver:
«Vi må stille oss spørsmålet om innbygger kunne vært hjemme uten trygghetsalarm for å avdekke behovet den dekker.»
Kommunen opplyser samtidig at den avdekker behovet før trygghetsalarm innvilges, og at det fattes vedtak. I utgangspunktet får alle innbyggere som ønsker trygghetsalarm dette, og kommunen opplyser at ingen søknader avslås.
Har vurdert Statsforvalterens presisering
Administrasjonen opplyser også at kommunen har vurdert sin praksis opp mot Statsforvalterens presisering fra desember i fjor.
Kommunen mener altså at dagens praksis er riktig.
Likevel gjenstår et sentralt spørsmål:
Hvordan kan individuelle vurderinger av 328 brukere føre til at ingen av dem har trygghetsalarm som en nødvendig helse- og omsorgstjeneste, når Statsforvalteren samtidig skriver at trygghetsalarm i de aller fleste tilfeller vil bli tildelt nettopp som en slik tjeneste?
Extraavisen vil følge opp spørsmålet overfor Statsforvalteren.
Opptil 6.600 kroner i året
For brukere med husstandsinntekt over 2 G koster trygghetsalarmen 550 kroner i måneden, eller 6.600 kroner i året.
Brukere med husstandsinntekt inntil 2 G betaler 245 kroner i måneden.
I tillegg har kommunen et installasjonsgebyr på 990 kroner.
Hvor store inntekter Nittedal kommune samlet har fra egenbetalingen for trygghetsalarm, er foreløpig ikke kjent.
Saken er heller ikke politisk ferdigbehandlet. Spørsmålene om kommunens praksis er også sendt til kommunestyret, hvor saken kommer opp på nytt.
