Her i Nittedal er det etter hvert blitt en årlig «tradisjon» at administrasjonen i kommunen innkaller bygdas politikere og representanter for de ansatte til en dialogkonferanse rundt kommunens økonomi. Her legger de frem sin økonomiske analyse – de rett og slett prøver å se litt inn i krystallkula og spå om fremtiden.
Som Extraavisens lesere har fått med seg, la kommunedirektøren i forrige uke frem sitt forslag til kommunebudsjett for Nittedal. Det er et budsjett som er stramt. Det er i balanse som det heter, men ting er skjørt. Hovedutfordringen er, slik kommunedirektøren ser det, et for sterkt kostnadsbildet kombinert med stort behov for investeringer de kommende året. Kommunens inntekter strekker rett og slett ikke til. Det hjelper ikke at det på årets budsjett er blitt foretatt innsparinger, kommunedirektøren er nøye med å bruke begrepet innsparinger og ikke kalle det kutt, på 13,4 millioner kroner. Men dette er ikke nok. Gitt kommunens inntekter, ligger kommunens aktivitetsnivå fremdeles for høyt. Det er behov for å spare inn ytterligere 25 millioner kroner på drift for å oppnå tilstrekkelig økonomisk bærekraft for de kommende årene.
Dette er basert på å tilpasse driften til de inntektene kommunen har. En inntektskilde kommunedirektøren understreker at kommunen ikke kan gjøre så mye med. Men her skjeler nok kommunedirektøren til hva flertallet har valgt. Posisjonen, altså det styrende flertallet, har imidlertid en mulighet til å øke kommunens inntekter som de bevisst har valgt ikke å benytte seg av: Eiendomsskatten.
De styrende partiene har gått til valg på å avskaffe eiendomsskatten. Det mener vi er galskap, gitt de økonomiske utfordringene kommunen står overfor.
Kommunedirektøren har selv pekt på at en beskjeden økning i eiendomsskatten tilbake til 2021-nivå vil kunne gjerne behovet for ytterligere innsparinger i den kommende planperioden. Et slikt nivå på eiendomsskatten vil bety at bygdas huseiere i snitt vil måtte betale 500-700 kroner ekstra per måned. Det er penger, og for enkelte husholdninger vil det være en betydelig utgift.
Men alternativet kan bli ytterligere reduksjoner i kommunens tjenestetilbud. Da mener vi det er på tide å diskutere hva som er viktigst: Stadig lavere eiendomsskatt eller en kommune som har økonomi til å levere de tjenestene innbyggerne trenger.
For det er ikke bare et spørsmål om hvor mye vi skal betale i eiendomsskatt. Det er også et spørsmål om hva slags kommune vi ønsker å ha råd til.
