Kommunedirektør Adelheid Buschmann har lagt fram sitt forslag til budsjett for Nittedal kommune i 2027. Det legges opp til et overskudd på 25 millioner kroner, men samtidig må kommunens virksomheter spare 13,5 millioner kroner. Skole og oppvekst får det største innsparingskravet.
Nittedal kommune går inn i 2027 med en fortsatt stram økonomi. Selv om kommunedirektørens budsjettforslag viser et positivt netto driftsresultat på 25 millioner kroner, er det langt fram til kommunens egne økonomiske mål.
I forslaget til budsjett og økonomiplan for perioden 2027–2030 understreker kommunedirektøren at kommunen må fortsette omstillingsarbeidet og prioritere strengere.
Kommunens samlede generelle driftsinntekter, som blant annet består av skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt, er beregnet til rundt 2,27 milliarder kroner neste år.
Skole og oppvekst får mest
Oppvekst og utdanning er fortsatt kommunens største tjenesteområde.
Kommunedirektøren foreslår følgende netto driftsrammer for 2027:
| Tjenesteområde | Budsjett 2027 |
|---|---|
| Oppvekst og utdanning | 1 095,1 mill. kr |
| Helse og velferd | 743,8 mill. kr |
| Fellestjenester | 147,3 mill. kr |
| Miljø og samfunnsutvikling | 73,5 mill. kr |
Oppvekst og utdanning omfatter blant annet barnehager, skoler, barnevern, kultur og idrett.
Helse og velferd omfatter blant annet eldreomsorg, hjemmetjenester, helse- og omsorgstjenester og Nav.
Selv om flere av sektorene får høyere budsjettrammer enn i 2026, betyr ikke det nødvendigvis at det blir mer penger til nye eller bedre tjenester. Lønnsvekst, prisstigning og endringer i behovene legger beslag på mye av økningen.
Må spare 13,5 millioner
Kommunedirektøren legger opp til varige innsparinger på 13,5 millioner kroner fra 2027.
Av dette skal oppvekst og utdanning spare 7,19 millioner kroner, mens helse og velferd får et innsparingskrav på 4,87 millioner kroner.
De øvrige innsparingene fordeles mellom fellestjenester og miljø og samfunnsutvikling.
Det oppsiktsvekkende er at innsparingene foreløpig ikke er konkretisert fullt ut.
Kommunedirektøren legger til grunn at pengene blant annet skal spares gjennom effektivisering, digitalisering, endret organisering og bedre ressursutnyttelse.
Det åpnes også for at ledige stillinger og naturlig avgang skal brukes i omstillingsarbeidet.
Dermed gjenstår det å se hvilke konkrete konsekvenser innsparingene vil få for kommunens ansatte og tjenestetilbudet til innbyggerne.
Langt unna eget økonomisk mål
Kommunestyret har vedtatt at kommunen bør ha et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent av driftsinntektene. Det tilsvarer et årlig overskudd på rundt 50 millioner kroner.
Med et budsjettert resultat på 25 millioner kroner i 2027 er kommunen bare halvveis til dette målet.
Kommunedirektørens økonomiplan viser dessuten at målet ikke nås i noen av årene fram til 2030.
En viktig årsak er økende utgifter til renter og avdrag.
Samtidig har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på rundt 367 millioner kroner. Dette er oppsparte midler som gir kommunen en økonomisk buffer dersom uforutsette utgifter skulle oppstå.
Store investeringer venter
Selv om driftsøkonomien er stram, står Nittedal foran betydelige investeringer i årene som kommer.
Kommunen har behov for nye barnehageplasser, oppgradering av vann- og avløpsanlegg og investeringer i skolebygg og helse- og omsorgstjenester.
Kommunedirektøren foreslår en ramme for nye investeringslån på 168,3 millioner kroner i 2027.
Samtidig advarer økonomiplanen om at gjelden kan bli for høy dersom alle planlagte investeringer gjennomføres uten større egenfinansiering.
Beregningene viser at kommunen kan få behov for rundt 700 millioner kroner i egenfinansiering gjennom den langsiktige planperioden for å holde gjeldsgraden innenfor sitt eget mål.
Ny skole på Rotnes skyves fram i tid
Et av de store investeringsprosjektene er en framtidig ny skole på Rotnes.
Kommunedirektøren peker på at prosjektet er krevende å forene med kommunens økonomiske situasjon.
Investeringen er derfor lagt til siste halvdel av den tiårige investeringsperioden.
Samtidig har dagens Rotnes skole et betydelig vedlikeholdsbehov.
Kommunen må dermed vurdere hvor mye det er nødvendig å bruke på eksisterende skolebygg mens den langsiktige løsningen utredes.
Eiendomsskatten videreføres
Kommunedirektøren foreslår å sette eiendomsskatten for bolig- og fritidseiendommer til 2 promille, med et bunnfradrag på 1,55 millioner kroner.
Det legges også opp til prisjusteringer på en rekke kommunale gebyrer og egenbetalinger. Blant annet foreslås det økte satser for skolefritidsordningen, renovasjon og trygghetsalarm.
For brukere av trygghetsalarm med inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp foreslås månedsbetalingen økt fra 550 til 570 kroner.
Politikerne overtar
Kommunedirektørens forslag er nå lagt fram for politisk behandling.
Det er kommunestyret som til slutt skal vedta budsjettet for 2027 og økonomiplanen fram til 2030. Før den tid skal partiene gjennomgå forslaget og vurdere hvilke endringer de ønsker å gjøre.
Den politiske behandlingen vil dermed avgjøre både hvordan kommunens penger skal fordeles, og om kommunedirektørens foreslåtte innsparinger og prioriteringer blir stående.
Det som allerede er klart, er at Nittedal går inn i et nytt budsjettår hvor det blir nødvendig å prioritere mellom stadig flere behov og et begrenset økonomisk handlingsrom.
