Dyrere SFO, høyere renovasjonsgebyr og økte egenandeler for kommunale tjenester. Kommunedirektørens budsjettforslag for 2027 inneholder en rekke prisøkninger som vil merkes på innbyggernes lommebok. Men ikke alle gebyrene øker.
Når kommunedirektør Adelheid Buschmann legger fram sitt forslag til budsjett for 2027, handler det om milliardbeløp, investeringer og kommunens økonomiske handlingsrom.
For den enkelte innbygger er det imidlertid et annet spørsmål som kanskje er vel så interessant: Hva betyr budsjettet for min egen økonomi?
Extraavisen har gått gjennom kommunedirektørens forslag til gebyrer og egenbetalinger for neste år.
Gjennomgangen viser at mange av kommunens tjenester blir dyrere fra 1. januar 2027 dersom forslaget blir vedtatt.
Dyrere skolefritidsordning
Foreldre med barn i skolefritidsordningen må regne med å betale mer neste år.
Prisen for fem dagers ordinært SFO-opphold foreslås økt fra 3 980 til 4 130 kroner i måneden. Det er en økning på 150 kroner.
For elever på 1.–3. trinn, som har rett til 12 timer gratis SFO i uken, foreslås prisen for fem dagers opphold utover gratistimene økt fra 1 990 til 2 065 kroner i måneden.
Også betalingen for mat øker. For barn med SFO-plass tre dager eller mer foreslås matbetalingen økt fra 225 til 230 kroner i måneden.
Renovasjonen blir dyrere
Også renovasjonsgebyret foreslås økt.
For en vanlig avfallsbeholder på 140 liter øker årsgebyret fra 5 266 til 5 478 kroner. Det betyr 212 kroner mer i året. Har husstanden en større beholder, blir økningen tilsvarende høyere.
Når det gjelder vann og avløp, er bildet mer sammensatt.
Kommunedirektøren foreslår å redusere forbruksprisen på vann fra 31,08 til 30,71 kroner per kubikkmeter.
Samtidig øker forbruksprisen på avløp fra 49,32 til 51,99 kroner per kubikkmeter.
I tillegg foreslås det å øke det faste abonnementsgebyret for boliger fra 4 133 til 4 394 kroner.
Hvor mye den enkelte husstand må betale, avhenger blant annet av vannforbruket.
Kommunen viser til store investeringsbehov innen vann- og avløpssektoren, blant annet som følge av vedlikeholdsetterslep, befolkningsvekst og strengere krav til avløpsrensing.
Trygghetsalarm blir enda dyrere
Også brukere av trygghetsalarm kan få økte utgifter.
For husstander med inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp foreslås månedsbetalingen økt fra 550 til 570 kroner. Det tilsvarer en årlig utgift på 6 840 kroner, mot 6 600 kroner i dag.
Installasjonsgebyret økes fra 990 til 1 025 kroner, mens gebyret for å miste alarmknappen øker fra 1 350 til 1 400 kroner.
For brukere med inntekt inntil 2 G er den nye satsen foreløpig ikke fastsatt. Kommunen viser til at denne skal justeres etter et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet senere i år.
Forslaget kommer samtidig som kommunens praksis med egenbetaling for trygghetsalarmer er blitt gjenstand for spørsmål og debatt.
Extraavisen har tidligere omtalt at samtlige 328 brukere av trygghetsalarm i Nittedal betaler egenandel, mens kommunen ikke har registrert noen som mottar alarmen som en nødvendig og vederlagsfri helse- og omsorgstjeneste.
Også praktisk bistand blir dyrere
Timeprisen for praktisk bistand foreslås økt fra 355 til 365 kroner.
Hvor mye den enkelte faktisk skal betale, avhenger av husstandens inntekt og de fastsatte månedlige utgiftstakene. For husstander med inntekt mellom 3 og 4 G foreslås eksempelvis det månedlige utgiftstaket økt fra 2 000 til 2 060 kroner.
For husstander med inntekt over 5 G øker taket fra 3 160 til 3 255 kroner.
Eiendomsskatten videreføres
Kommunedirektøren foreslår en eiendomsskattesats på 2 promille for bolig- og fritidseiendommer. Bunnfradraget foreslås satt til 1,55 millioner kroner. Hvor mye den enkelte boligeier skal betale, avhenger av eiendommens skattegrunnlag. Selv om skattesatsen ikke endres, kan endringer i skattegrunnlaget påvirke den faktiske regningen.
Ikke endelig vedtatt
Prisøkningene er foreløpig bare forslag fra kommunedirektøren. Det er kommunestyret som skal vedta budsjettet og de endelige betalingssatsene for 2027. Dermed kan både gebyrer, egenbetalinger og eiendomsskatt bli endret før budsjettet er ferdig behandlet.
For innbyggerne er det uansett klart at kommunedirektørens forslag legger opp til økte utgifter på flere områder.
Og selv om mange av økningene isolert sett er forholdsvis beskjedne, kan summen av flere kommunale regninger bli merkbar for en husholdning.
